Inflasjonen skyldes ikke krigen i Ukraina

Vår statsminister forklarer dyrtiden med krigen i Ukraina. Krigen er grusom, og er en utløsende faktor, men den egentlige årsaken ligger i avtalene, «ordningene», lovene, reglene og standardene som Norge høyst frivillig har vedtatt, samt i aktørenes kartelloppførsel som den tafatte konkurranselovgivningen ikke makter å forhindre. Noen eksempler:

Bjørn Røse. Foto: Helene Abusdal

• Strømpriser:

Energilovens opprinnelige omsetningsordning for strøm (Statnett Marked, senere omdøpt til Nord Pool) var en norsk løsning eiet og drevet av Statnett. Men Nord Pool har fått nye eiere, ny handelsvaluta (euro), er blitt omorganisert, internasjonalisert og privatisert. I dag er Nord Pool majoritetseiet av den nederlandske børsgiganten Euronext, og er omsetningskanal og strømbørs ikke bare for Norge, men også for Norden, Baltikum og cirka 20 andre europeiske land.

Det er Nord Pool som bestemmer strømprisene alle norske husholdninger må betale ved hjelp av sine algoritmer, og strømprisene er blitt høye fordi det er den siste og dyreste produksjonen som trengs for å dekke den samlede etterspørselen i hele Nord Pool-området som avgjør prisen.

Fordelen ved Norges billige strømproduksjon gikk tidligere til norske husstander og virksomheter i form av lave strømpriser. Nå flyter strømmen fra land med lave priser til land med høye priser, og den sterkt økte fortjenesten går til produsentene som har lavere kostnader enn marginkostnaden, og gevinsten som skyldes prisforskjeller mellom landene deles mellom nettselskapene i eksportlandet og importlandet.

Vi hadde denne råoljeprisen også i november 2007, september 2008, oktober 2010 og november 2014, men gjennomsnittlig pumpepris for disse periodene var bare 12 kroner og 70 øre

Prispolitikken og prisnivået vi har fått for strøm har tvunget frem strømstøtteordninger. I Norge koster strømstøtten over statsbudsjettet 50 milliarder kroner årlig, og det vil bli mye mer når inngåtte industrikraftavtaler etterhvert går ut. Slik kan vi selvfølgelig ikke ha det permanent. En mulig løsning er et toprissystem, der strøm produsert og brukt i Norge prises etter den opprinnelige, norske omsetningsordningen, og der norske myndigheter tar tilbake retten til å regulere produksjon og magasinfylling. Import og eksport kan fortsatt prises av Nord Pool. En slik løsning må regjeringens energiutvalg 2 ekspressutrede, også opp mot EUs energimarkedspakker, når utvalget etableres i februar.

• Kartelloppførsel og manglende konkurranse:

La oss begynne med drivstoffprisene, som endres tilnærmet likt og samtidig av alle selskaper og bensinstasjoner. Gjennomsnittlig pumpepris på bensin og diesel var i november 2022 23 kroner pr. liter, og råoljeprisen lå på 93 dollar pr. fat. Vi hadde denne råoljeprisen også i november 2007, september 2008, oktober 2010 og november 2014, men gjennomsnittlig pumpepris for disse periodene var bare 12 kroner og 70 øre.

Les også

Refser ulønnsomme statlige tiltak

Milliardsatsing på ulønnsomme tiltak og støtteordninger gir svak vekst lenge, tror DNB Markets. Men renten blir likevel høyere enn Norges Bank signaliserer.

Doblingen i pumpeprisen forsøkes forklart med raffinerikapasitet, avgiftsøkninger, bioinnblanding, kronekurs og krigen i Ukraina, men hovedårsaken ligger i kartelltenkningen som råder både i Norge og internasjonalt, og i totalt fravær av konkurranse mellom aktørene.

En annen kartelltenkende bransje er dagligvarebransjen, som driver sin virksomhet med solide marginer og minimal priskonkurranse seg imellom, selv om man innimellom «stunter» prisforskjeller og annonserer heftig for dette.

Vi bør kanskje minne oss selv om at den strengeste konkurranselovgivningen finner vi i det næringsliberale USA

Noe av det samme finner vi når det gjelder strømsalg, bank og finans, apotek, hotell, taxi, trelast, film, teater og litteratur for å nevne noen andre bransjer. Det er åpenbart behov for å skjerpe konkurransemyndighetenes styringsmål og fullmakter, og er ikke det nok, må vi skjerpe lovgivningen. Og vi bør kanskje minne oss selv om at den strengeste konkurranselovgivningen finner vi i det næringsliberale USA, og at den ble etablert av en republikansk senator og finansminister.

• Regnskapsstandarder:

Også regnskapsstandardene har store konsekvenser. Disse standardene har for eksempel ført til at gunstige ytelsespensjonsordninger for lønnsmottakere, på grunn av tapsføringsreglene, er blitt erstattet med ugunstige innskuddspensjonsordninger. Og regnskapsstandardene krever at strømselgerne bokfører sine strømkjøp til markedspris uansett hva de faktisk betaler for innkjøpene. Derfor må de ta skyhøye salgspriser – ellers blir det regnskapsmessig underskudd og konkursrisiko.

Bjørn Røse

Siviløkonom og tidligere toll- og avgiftsdirektør