Etter at statsbudsjettet for 2023 ble lagt frem, er det blitt stadig mer tydelig at oljepengebruken må økes betraktelig. Dette kan trolig skje uten at Norges Bank må svare med økt rente.
Fredag bekreftet Finansdepartementet at statsbudsjettet må prisjusteres i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Finansdepartementet la i fjor høst til grunn at inflasjonen i år ville bli lave 2,8 prosent. Ingen andre har prognoser på under 4 prosent, de fleste nærmere 5 prosent. Det betyr at skoler, barnehager, sykehus og andre offentlig finansierte aktiviteter reelt får langt mindre å rutte med enn planlagt.
Oppunder 50 mrd.?
Til nå tyder anslag, i hvert fall fra opposisjonen på Stortinget, på at dette alene betyr 25-30 milliarder kroner i økte bevilgninger.
Behovet for ekstrabevilgninger for å kompensere for økte kostnader kan også tilnærmes ved å sammenligne «utgiftsdeflatoren» fra statsbudsjettet slik det så ut i oktober med hvordan det ser ut nå. Regjeringen anslo inflasjonen til 2,8 prosent og lønnsveksten til 4,2 prosent. Det ga en samlet utgiftsdeflator på 3,5 prosent. Om man i stedet anslår både lønnsveksten og inflasjonen til for eksempel 4,7 prosent nå, omtrent som SSB og Norges Bank venter, blir utgiftsdeflatoren 4,7 prosent.
Det tilsier at statsbudsjettets utgifter må øke med 1,2 prosent for å få det aktivitetsnivået som var planlagt. I rene kroner, før man tar høyde for at høyere priser og lønninger også gir økte nominelle inntekter til statskassen, betyr det 20,9 milliarder kroner ekstra.
Torsdag varslet regjeringen også sin støttepakke for Ukraina. Mandag kommer forslagene til Stortinget. Ifølge DN skal pakken utgjøre 75-80 milliarder kroner over fem år, altså drøyt 15 milliarder kroner i årlig gjennomsnitt.
Fredag lanserer statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) sin plan om styrking av forsvaret, også denne med en ukjent prislapp så langt.
Totalt er det derfor sannsynlig at regjeringen til nå har økt årets oljepengebruk med 40-50 milliarder kroner med disse tre grepene. Store deler av Ukraina-pakken vil imidlertid ha tilnærmet null effekt på norsk økonomi.
Tett på handlingsregelen
I så fall øker det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet til et høyere beløp enn selv pandemiåret 2021. Dermed øker oljepengebruken, målt ved handlingsregelen, fra 2,5 til tett oppunder, men neppe over, 3,0 prosent.
Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet (uten justering for konjunktursituasjonen) vil øke fra 257 til vel 300 milliarder kroner.
Opptatt av inflasjonen
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) forsvarte det han i fjor høst regnet for et stramt statsbudsjett med at dette måtte til for å hindre at inflasjonen økte videre. Dette har fått flere makroøkonomer til å reagere. Handelsbankens Marius Gonsholt Hov og Martin B. Holm ved Universitetet i Oslo anslo i fjor høst at 30 milliarder kroner i økt oljepengebruk trolig ikke betyr mer enn 0,1 prosentpoeng på inflasjonen.
Hov mener det foreløpig er kommet altfor få detaljer til at det går an å si stort om virkningene av de varslede merbevilgningene.
– Ikke minst er det viktig å se hvor store nettotallene blir etter eventuell inndekning, understreker han.
– Men vi snakker uansett om signifikante beløp, slår Hov fast.
– For virkningen på økonomien, på presset og rentesettingen, må vi huske at statsbudsjettet uten prisjusteringen ville virke mye mer innstrammende enn det som var planlagt, understreker Hov.
– Med en prisjustering kommer kanskje aktivitetsnivået opp igjen til det nivået regjeringen tenkte seg. Og det er trolig det som vil være det viktige for å vurdere effektene på presset i økonomien.
