NHO-bedriftene er blitt et knepp mindre pessimistiske, viser NHOs nye medlemsundersøkelse. Vurderingen av nåsituasjonen viser nå et netto flertall på 5 prosent av optimister (25 prosent opplever situasjonen som god, 20 prosent som dårlig). I januar var flertallet på 2 prosent.
Også utsiktene for fremtiden er litt bedre, men 37 prosent forventer en forverring av markedssituasjonen, mot bare 13 prosent som venter en bedring, altså netto minus 23 prosent mot minus 32 prosent i januar.
Fall i strømprisene
Sjeføkonom Øystein Dørum tror at bedringen i utsiktene blant annet skyldes nedgangen i strømprisene, noe som gir bedre utsikter for lønnsomhet og overlevelse.
– Er det virkelig et spørsmål om overlevelse for det store gross av bedriftene?
– Nei, slår Dørum fast.
– Selv om vår medlemsmasse nå domineres av pessimister – i betydningen et flertall som ser for seg en svekkelse av markedssituasjon og inntjening de neste seks månedene – vil det store gross av bedrifter også være der om et år eller to.
– Konkurser kan være bra
I en kronikk i DN tidligere i uken understreket Dørum: «Omstilling er veien til velstand. Derfor kan det aldri bli et mål å hindre enhver konkurs eller nedleggelse». Dørum så ingen tegn til noen konkursbølge, og slo samtidig fast at «for samfunnet kan konkurser (...) være bra».
– Er det utsikter til bedriftsdød utover det som kunne kalles «kreativ destruksjon»?
– Nei. Jeg skal være uhyre varsom med å spå et konkret antall bedriftsnedleggelser og konkurser, men selv om jeg venter et høyere konkurstall fremover, tror jeg ikke antallet vil ligge langt over en slags normal.
Totalt oppgir 11 prosent av bedriftene at de trolig vil permittere i nær fremtid. Det er ikke nok til å få Dørum til å endre sin ledighetsprognose for i år:
– Vår siste prognose, fra desember i fjor, innebærer at den registrerte ledigheten vil stige med cirka 0,5 prosentenhet gjennom dette året, og mest i første halvdel. Dette kan oversettes til rundt 15 000 flere helt ledige.
Sparte oljepenger?
– Finansdepartementet varslet i forrige uke en betydelig, men ikke tallfestet, merbevilgning for å bøte på høyere inflasjon enn ventet. Støtter NHO dette grepet?
– Tja. Det er riktig å justere budsjettutgiftene, slik at realveksten i offentlig aktivitet blir som forutsatt av Stortinget da budsjettet ble vedtatt. Men det kan kanskje argumenteres for at et høyere prisanslag allerede i fjor høst ville gitt større uttak fra Oljefondet og dermed et annet syn på hvor stor realvekst det ville være rom for, mener Dørum.
– Dette er imidlertid også avhengig av hvordan inntektssiden i budsjettet eventuelt justeres, understreker han.
Også Dørum er delvis trukket inn i debatten om hva inflasjonen skyldes blant norske makroøkonomer den siste tiden.
– Vil denne merbevilgningen holde inflasjonen unødig oppe?
– Her er jeg usikker. Igjen er dette avhengig av hvordan inntektssiden justeres. Dersom det må hentes mer penger fra Oljefondet, vil det øke trykket i norsk økonomi, men kanskje ikke all verdens.
