Sverige er det eneste EU-landet som anslås å få en mindre økonomi i 2023 med en nedgang på 0,8 prosent. Neste år ser det derimot lysere ut, med en vekst på 1,2 prosent. Det er likevel fortsatt svakest i EU.
Forventningene til EU sett under ett er skrudd opp fra 0,3 prosent i høst til 0,8 prosent i vinterprognosen som ble lagt fram mandag. For de 20 eurolandene er vekstprognosen justert opp fra 0,3 til 0,9 prosent. Vekstratene for 2024 holdes derimot uendret, på henholdsvis 1,6 prosent og 1,5 prosent for EU og eurosonen.
Og selv om den økonomiske veksten bremset opp i andre halvår i fjor. anslår nå EU-kommisjonen at den årlige vekstraten for 2022 endte på 3,5 prosent i både EU og euroområdet.
Det ligger derfor an til at både EU og eurosonen vil unngå en teknisk resesjon, som var ventet i år. Kommisjonen tar også og svakt reduserer anslagene for inflasjonen for både 2023 og 2024.
Marginal dansk vekst
Selv om det er ventet at Sveriges økonomi vil krympe i år, forventer EU-kommisjonen at Danmark vil få en økonomisk vekst på 0,1 prosent i år og 1,9 prosent neste år.
– Vi er noe mer optimistiske når det gjelder utsiktene til vekst og en forventet nedgang i inflasjonen i år. Men vi står fortsatt overfor mange utfordringer, sier kommisjonens visepresident med overordnet ansvar for økonomien, Valdis Dombrovskis.
Høyest inflasjon i Ungarn
Kommisjonen anslår at inflasjonstoppen er nådd etter at den foreløpige toppen kom i oktober med 10,6 prosent. Siden har inflasjonen sunket, og i januar endte inflasjonen på 8,5 prosent i euroområdet.
Dette gjør at det i vinterprognosen anslås at prisveksten vil avta fra 9,2 prosent i fjor til 6,4 prosent i år for hele EU. For eurosonen er det ventet at inflasjonen vil gå ned fra 8,4 prosent i fjor til 5,6 prosent i år. Til neste år er det ventet at inflasjonen vil komme på 2,8 prosent i EU og 2,5 prosent i eurosonen.
I Sverige forventer kommisjonen en prisvekst på 6,3 prosent i år, mot 8,1 prosent i fjor. Den danske inflasjon avtar også, fra 8,5 prosent i 2022 til 4,4 prosent i år.
Nedjusteringene i inflasjonen kommer hovedsakelig på grunn av utviklingen i energimarkedet.
Videre mener kommisjonen at Irland ligger an til å bli årets vekstvinner i EU, med en økonomi som vokser med 4,9 prosent. Mens inflasjonen ser verst ut i Ungarn og Polen, der den anslås å bli på henholdsvis 16,4 og 11,7 prosent.