<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

USA-inflasjon biter seg fast

Konsumprisindeksen falt bittelitt i januar, men den nye Fed-favoritten «super core» peker mot at amerikansk inflasjon biter seg fast. 

Publisert 14. feb. 2023
Oppdatert 14. feb. 2023
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 458 ord
TOLKER MAKROTALL: Traderne på NYSE. Foto: Bloomberg

Tall fra amerikanske myndigheter viser tirsdag at konsumprisindeksen i USA steg 0,5 prosent fra desember til januar. Fra januar i fjor steg prisene 6,4 prosent. Årsveksten er den laveste siden oktober 2021.

Kjerneinflasjonen (konsumprisindeksen eksklusive mat- og energipriser) var 0,4 prosent på månedsbasis og 5,6 prosent på årsbasis. 

Konsensus pekte ifølge Trading Economics mot 6,2 prosent totalinflasjon på årsbasis i januar, ned fra 6,5 prosent i desember. Kjerneinflasjonen var ventet å komme ned fra 5,7 til 5,5 prosent på årsbasis.

På månedsbasis var 0,5 prosent ventet for totalinflasjonen og 0,4 prosent for kjerneinflasjonen.

«Super core» som gjelder

Spenningen denne gang dreide seg dog verken om totalinflasjon eller kjerneinflasjon, men først og fremst «super core» – prisveksten på tjenester, fratrukket husleiekomponenten.

«Super core» kom inn på 0,6 prosent på månedsbasis i januar, etter en oppjustering fra 0,4 til 0,6 prosent i desember. Skal vi dømme ut fra dette tallet, biter amerikansk inflasjon seg fast selv om totalen altså falt noe.

– Både ved rentemøtet i desember og det siste møtet, gjorde Jerome Powell det klart at det er der slaget står om man skal få inflasjonen godt ned og ned mot målet, sa seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets til Finansavisen mandag.

Bakgrunnen for at Federal Reserve har løftet frem betydningen av «super core», er at det er denne størrelsen som best uttrykker presset i arbeidsmarkedet – som sentralbanken altså er mest opptatt av å få ned. 

«Super core» har steget like raskt som total inflasjon har falt de siste tre månedene. Etter minus 0,1 prosent i oktober, var «super core» 0,0 prosent i november og så altså (oppjusterte) 0,6 prosent i desember.

Husleie trakk opp

På Oslo Børs reagerte hovedindeksen med et byks, men korrigerte raskt ned igjen og er nesten tilbake der den var like før tallene ble sluppet – på rundt 1.232.

Den månedlige oppgangen i totalinflasjonen ble i hovedsak forårsaket av husleieprisene, nærmere bestemt nesten halvparten. Matindeksen steg 0,5 prosent, energiindeksen 2,0 prosent.

På årsbasis trakk energiindeksen opp 8,7 prosent, mens matindeksen steg 10,1 prosent.

Indikatorer som peker opp

Senioranalytiker Ipek Ozkardeskaya i Swissquote trakk tirsdag morgen frem noen indikatorer som pekte mot et visst oppsving for amerikansk inflasjon i januar.

  • Energi- og råvarepriser steg i de tre første ukene av januar, før de korrigerte litt ned
  • Prisene på bruktbiler steg overraskende
  • Prisøkninger hos lagre og distribusjonssentre, ifølge et CNBC-oppslag 1,4 prosent på månedsbasis og nesten 11 prosent på årsbasis

«Det vi vet, er at vi kommer til et punkt der (total)inflasjonen vil bli vanskeligere å få ned enn da den var over 9 prosent. Hvor dette punktet er, kan alle gjette på. Men etterhvert som totalinflasjonen kommer ned, kan det bli vanskelig med store lettelser på én gang», skrev hun i dagens morgenrapport.