Den svake norske kronen er mye debattert for tiden, blant annet i Finansavisen forrige uke hvor finansprofessor Thore Johnsen ved NHH fremholdt endrede rentedifferanser som vesentlig bidragsyter og også uttrykte støtte til investor Øystein Stray Spetalens syn om at sittende regjering har et stort ansvar for utviklingen. Fredag hevdet Espen Henriksen ved Handelshøyskolen BI at rentedifferansene i liten grad kan forklare svekkelsen, og henviser til det han kaller «risikopremier», som er en sekkepost for øvrige forhold.
Uken lakseskatten ble annonsert (slutten av september i fjor) ga en statistisk signifikant svekkelse av kronen mot dollar på nær 6 prosent
En velkjent faktor som har mye å si for kronens styrkeforhold mot dollar er naturligvis oljeprisen. Selv har jeg vært involvert i flere oppdrag med diskusjoner om hvilken valuta oljeselskaper på norsk sokkel bør oppta lån i. Jeg har da påpekt at den nære sammenhengen mellom kronekurs og oljepris tilsier opplåning i norske kroner, fordi lånets verdi målt i amerikanske dollar da faller med svak oljepris og øker med høy oljepris, altså en naturlig hedge (også oljeselskapenes skattebalanser i kroner tilsier finansiering i kroner).
I forbindelse med diskusjonen om kronesvekkelsen har jeg nettopp børstet støv av den enkle analysen jeg har benyttet i forbindelse med slike diskusjoner, og funnet at denne sammenhengen er blitt forrykket de siste par årene, særlig siden slutten av januar 2022:
Som det fremgår fra figuren, er sammenhengen mellom oljepris og kronekurs mot dollar tett. Imidlertid svekkes kronen betydelig i forhold til hva man ville forventet de siste to årene. Dette er også grunnen til at korrelasjonen faller fra 0,91 – hvis man kun ser på de første 18 årene – ned til 0,80 hvis man tar med hele 20-årsperioden.
Årsakene til kronesvekkelsen overlater jeg til dem som skjønner seg bedre på den slags å forklare, men noen betraktninger fra figuren i kombinasjon med økonomens vurderinger kan være av interesse:
Basert på ovenstående, virker det på meg som om økonomene er på sporet. Dersom Norges Banks kronesalg skulle vise seg å være en vesentlig forklaring på kronesvekkelsen, vil det jo være nærliggende å vurdere om en slik praksis er hensiktsmessig. Den ene hånden svekker kronen med salg mens den andre svarer med økte renter for å motvirke effekten av salget.
Anders T. Frøvig
Selvstendig konsulent/analytiker
