<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Frykter subsidiekrig splitter Vesten

Joe Bidens subsidiepakke (IRA) har sparket i gang en global subsidiekonkurranse som utfordrer allianser, skviser budsjetter og pumper enorme mengder av skattebetalernes penger rett inn i private selskaper.

Publisert 26. juli 2023
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 3 ord
Article lead
SUBSIDIER TIL BESVÆR: Investeringer i fornybar teknologi tvinger land til å konkurrere om private aktører.  Foto: NTB

Den 16. august 2022 undertegnet president Joe Biden Inflation Reduction Act (IRA). Subsidiepakken utgjør den største klima- og energisatsingen noensinne. Gjennom IRA skal hele 369 milliarder dollar gå til fornybarinvesteringer og nullutslippsteknologi.

Det siste eksempelet på hvordan de massive subsidiene påvirker andre land kom på mandag. Tyskland gjør seg klar til å subsidiere avanserte brikkefabrikker for totalt rundt 20 milliarder euro. 

Onsdag forrige uke feiret den britiske regjeringen at Tata Group skal etablere en ny bilbatterifabrikk i Storbritannia. Tidligere har den britiske regjeringen vært tydelig på at de ikke skal delta i en subsidiekonkurranse, men lover nå subsidier på over 500 millioner pund til batterifabrikken.

Truet med flytting

Det er utfordrende å finne nøyaktig hvor mye penger som blir brukt av myndigheter fordi subsidiene kommer i mange former som skattelettelser, billige lån og tilskudd. Analytikere fra Morgan Stanley har estimert at verdien på tilskuddene over hele verden er på 500 milliarder dollar.

I Canada førte en konflikt om subsidier til at Stellantis truet med å bygge fabrikken sin i USA. Selskapet som eier merkene Chrysler og Jeep, sa at de trengte en «likeverdig konkurransearena» for å redusere kostnadene for elektriske kjøretøy og konkurrere med andre bilprodusenter som mottar IRA-lignende finansiering.

Potensielt kunne de få skattefradrag i USA som var verdt nesten 20 ganger det Canada tilbød.

Etter først å ha vegret seg på grunn av de økonomiske kostnadene, ga Ottawa etter og gikk med på en tilleggspakke verdt opptil 15 milliarder canadiske dollar. Dette er den største i nasjonens historie for en enkelt fabrikk, ifølge Bloomberg.

Uenighet i EU

USA forsvarer den nye politikken med at dersom en subsidiekrig er under opprulling, er det Kina som er står bak. Tilbake i 2019 lå Kinas subsidier til industrien på omtrent 250 milliarder dollar, ifølge Center for Strategic and International Studies. Som andel av økonomien var dette omtrent fire ganger mer enn USA, som den gangen lå bak land som Sør-Korea og Tyskland.

Blant medlemslandene i EU er det ulike syn på innretningen og på finanseringen av EUs overordnede respons på IRA. Flere er bekymret for at økte europeiske subsidier kan fragmentere EUs indre marked og utløse et transatlantisk subsidiekappløp.

Det har blitt advart om at hvis det ikke kommer en felles løsning vil man gå inn i en «subsidiekrig».

EU har så langt svart på Bidens industripolitikk gjennom «Chips Act» på 43 milliarder euro, som ble vedtatt denne uken og EUs «Green Deal». Noen selskaper klager allerede på pengene som tilbys til konkurrenter. Det er også drastiske forskjeller i medlemslandenes evne til å konkurrere med subsidier.

Vestre: – Norge skal ikke konkurrere

Norges regjering la i juni 2022 frem en strategi for grønn industriell satsing. Blant annet skal det gis omtrent 60 milliarder kroner i statlige lån, garantier og egenkapital for å støtte private investeringer frem til 2025. Den 30. juni i år la næringsminister Jan Christian Vestre frem tiltak som skal styrke arbeidet ytterligere. 

BLIR IKKE MED: Næringsminister Jan Christian Vestre sa 30. juni at i Norge skal vi ikke konkurrere om å være billigst eller mest subsidiert. Foto: NTB

De norske subsidiene har ikke forhindret selskaper som Yara og Freyr Battery fra å gå videre med planer om å investere i produksjon i USA, som følge av den økonomiske støtten gjennom IRA. Flere norske aktører har bedt om en respons fra regjeringen på amerikanernes subsidiepakke. 

– Vi vil ikke konkurrere for å være billigst eller mest subsidiert, svarte Vestre.

– Vi heier på grønn omstilling i USA, men når vi skal sammenligne investeringene, så er det viktig å påpeke at Norge, relativt til økonomiens størrelse, allerede investerer mer og bruker mer effektive virkemidler for den grønne omstillingen sammenlignet med USA, sa Vestre videre.