I juni i fjor uttalte Russlands president Vladimir Putin at BRICS-landene – Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika – jobbet med en ny reservevaluta. I januar i år fulgte utenriksminister Sergej Lavrov opp med at temaet vil bli tatt opp under BRICS-toppmøtet i sør-afrikanske Johannesburg i slutten av august.
Kina har også oppfordret til en BRICS-valuta som skal utfordre dollaren, og etter at Brasil-president Luiz Inácio Lula da Silva nylig hengte seg på, blir idéen nå slaktet av mannen som skapte BRICS-akronymet – toppøkonomen Jim O'Neill.
– Det å skape en felles valuta for de fem sterkt avvikende økonomiene er urealistisk og bare tåpelig. De skal sette opp en BRICS-sentralbank? Hvordan skulle de gjøre det? Det er nesten flaut, sier han i et intervju med Financial Times.
– BRICS-landene har aldri oppnådd noe siden de først begynte å møtes i 2009, fortsetter O'Neill.
Sør-Afrika har avvist
Åtte år før – som sjeføkonom i Goldman Sachs i 2001 – brukte han ifølge avisen BRIC-begrepet (Sør-Afrika ble med først i 2010) i en rapport som belyste landenes økonomiske potensial, samt behovet for å omforme global økonomisk og politisk styring for å inkludere dem. Landene selv omfavnet akronymet, og samles i år til toppmøte for 15. gang.
En sør-afrikansk diplomat opplyser til Financial Times at flere titalls land har uttrykt interesse for å bli tatt inn i BRICS-blokken. Men opptakskriteriene er ikke avgjort, og spørsmålet om ekspansjon har blitt en annen konfliktlinje blant dagens fem medlemsland.
Vertskapet for årets møte, altså Sør-Afrika, har nemlig avvist at en fellesvaluta står på dagsordenen.
– Hva de forsøker å oppnå utover kraftig symbolisme, vet jeg ikke, sier O'Neill – nå en høytstående rådgiver i den britiske tenketanken Chatham House.
Gjeldsslaver i dollar
Han erkjenner dog at dollardominansen i det globale finanssystemet ikke er gunstig for fremvoksende land.
– Dollarens rolle er ikke ideell for hvordan verden har utviklet seg. Du har alle disse økonomiene som lever med denne sykliske, evigvarende vrien av hva Federal Reserve bestemmer seg for å gjøre i USAs interesse, sier O'Neill til avisen.
Et høyaktuelt eksempel er Argentina, som sliter med enorm dollargjeld. Sentralbanken devaluerte mandag pesoen med 18 prosent mot dollar i et forsøk på å berolige investorer etter at den kontroversielle økonomiprofessoren og politikeren Javier Milei ble ytre høyres kandidat i presidentvalget 22. oktober.
Argentinsk økonomi er på vei inn i en dyp resesjon, og sentralbanken hevet mandag også styringsrenten 18 prosentpoeng til 118 prosent for å møte inflasjonen som er oppe i 115 prosent.
