<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Den europeiske sentralbanken hever renten

Den europeiske sentralbanken hever styringsrenten til 4,50 prosent. Konsensus var at renten ville holdes uendret.

Publisert 14. sep. 2023
Oppdatert 14. sep. 2023
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 559 ord
RENTE: Christine Lagarde og den europeiske sentralbanken sender styringsrenten opp en kvarting. Foto: Bloomberg

Den europeiske sentralbanken (ESB) har besluttet å heve sin styringsrente (refirenten) fra 4,25 til 4,50 prosent, som bryter med konsensus om at renten skulle holdes uendret.

Samtidig ble innskuddsrenten satt til 4,0 prosent – opp fra tidligere 3,75 prosent. Utlånsrenten ble hevet fra 4,50 til 4,75 prosent. Den marginale innskuddsrenten endres til rekordhøye 4,00 prosent, fra tidligere 3,75 prosent.

Samtidig oppjusterer sentralbanken inflasjonsestimatene for euroområdet de kommende årene på 5,6 prosent i 2023, 3,2 prosent i 2024, og 2,1 prosent i 2025. Det er en oppjustering fra tidligere 5,4 prosent i 2023, 3,0 prosent i 2024, og 2,2 prosent i 2025.

Ikke priset fullt inn

– Dette er ikke overraskende, men ikke fullt ut priset inn i markedet. Den europeiske sentralbanken er bekymret for inflasjonen og føler de må dra til ytterligere for å få kontroll, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 SR-Bank.

SISTE: Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 SR-Bank tror Norges Bank må følge ESB i rentehevingene. Foto: SpareBank 1 SR-Bank

– Jeg tror uansett dette blir siste rentehopp og at første rentekutt blir før sommeren neste år, omtrent som Norge.

Ifølge Knudsen kan oppjusteringen føre til at også Norges Bank kan måtte følge hevingen for å unngå å virke duete.

– Det hadde nok vært best for Norges Bank om rentene i Europa ble stående. Dette påvirker selvfølgelig Norge ettersom vi importerer renter fra utlandet, sier Knudsen, og fortsetter:

– Når den europeiske sentralbanken nå setter opp renten mer enn ventet, kan de bli oppfattet som haukete. Hvis Norges Bank ikke gjør det samme og dropper rentehopp, kan de bli oppfattet som duete.

Begrepene «haukete» og «duete» er to oppfatninger om hvorvidt renten skal opp eller ned. Mens haukete betyr at rentene må være høye for å roe ned inflasjonen, betyr duete at rentene må holdes lave som følge av lavt inflasjonstrykk.

En haukete ESB og en duete Norges Bank kan ifølge Knudsen føre til sterkere euro og svakere krone.

Brøt med konsensus

Til tross for et konsensus på at Den europeiske sentralbanken (ESB) skulle holde renten uendret på 4,25 prosent, hadde flere banker på forhånd ventet at det skulle bli en heving.

På formiddagen skrev Handelsbanken i en oppdatering at konsensus ligger på at renten skal være uendret, men at fordelingen blant respondentene viser at det bare er et knapt flertall som tror på rentepause. 

«Vår offisielle prognose er at renten heves. Ifølge lekkasjer vil stabsprognosene vise at inflasjonen ventes å holde seg over 3 prosent også til neste år. Som isolert sett trekker i retning av at ESB får noe mer hastverk med å stramme renteskruen ytterligere. Etter lekkasjene ser rentemarkedet en ganske klar sannsynlighetsovervekt for at renten nå heves.»

Bremset vekst

Også DNB var blant bankene som ventet en heving, der analytiker Magne Østnor i morgentimene skrev at arbeidsmarkedet fortsatt holder seg sterkt, og at lønnsveksten er høyere sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.

«Stadig vanskeligere balansegang for sentralbankene, men vi tror ECB leverer en siste renteheving på møtet i dag,» skriver Østnor i morgenrapporten og legger til:

«Siden ESB sist oppdaterte prognosene i juni, har veksten bremset, og risikoen er helt klart stor for en nedrevidering av vekstanslagene.»