Reddes ikke av høyere energipriser

Seniorstrateg Dane Cekov i Nordea Markets. Foto: Thomas Bjørnflaten

Det siste drøye året har kronen mistet om lag 20 prosent av sin verdi mot euro, og rundt 25 prosent mot dollaren. Den kraftige renteoppgangen ute, der både korte og lange renter har steget, er en viktig forklaring. Differansen mellom Norges Banks styringsrente og styringsrentene hos våre største handelspartnere har ikke vært så lav siden før finanskrisen. I høst er det særlig de lange rentene ute som har steget, og globale aksjemarkeder har slitt som en konsekvens. 

Rammet av liv og pensjon

Effekten av høyere langsiktige renter ute rammer kronekursen gjennom «tvungne» kronesalg fra norske liv- og pensjonsselskaper. De har plassert brorparten av sine investeringer i utlandet, og en stor andel valutasikres med fremtidig avtalte valutasalg. Når verdien av disse plasseringene i utenlandsk valuta faller, må dermed liv- og pensjonsselskapene kjøpe tilbake valuta og selge kroner for å holde sikringsandelen konstant. Beløpene er store, bare de to siste månedene snakker vi om kronesalg på mer enn 30 milliarder kroner. Denne mekanismen er nærmest mekanisk, og forklarer langt på vei hvorfor kronekursen ofte svekker seg når internasjonale verdipapirmarkeder sliter.

Hjelper ikke oljeprisen?

Samtidig har oljeprisen tatt seg opp i det siste, og mange spør seg derfor hvorfor kronekursen ikke gjør det bedre? Sammenligninger med tiden etter finanskrisen, der energiprisene var høye og kronen sterk, dras ofte frem. Utviklingen nå står imidlertid i sterk kontrast til denne perioden. Både USA og Europa hadde da store økonomiske utfordringer, og sentralbankene holdt rentene svært lave for å få aktiviteten i gang. Selv om energiprisene var høye, var sentralbankene mer redd for deflasjon enn for høy inflasjon, slik de er nå. I Europa hadde man i tillegg gjeldskrisen som satte fremtiden til euroen i tvil. 

I Norge var det derimot bra fart i økonomien, mye takket være høy oljepris. Samtidig hadde vi et høyere rentenivå og trygge statsfinanser. Alt dette var positivt for kronekursen, og norske kroner ble langt på vei sett på som en trygg havn. Der er ikke markedet nå. 

Neppe vesentlig sterkere

Utviklingen i kronekursen fremover er som vanlig usikker, men sannsynligheten for en vesentlig sterkere krone er lav. For at kronen skal styrke seg signifikant må trolig dagens globale makroklima, der bekymringer om høy prisvekst og høye renter dominerer, endre seg markant. Et drømmescenario – der lavere inflasjon gir lavere renter ute, mens den økonomiske aktiviteten internasjonalt tar seg opp og energiprisene er høye – vil være det beste utfallet for krona. Om det er det mest trolige utfallet, er noe annet.

Økonomiene globalt står overfor en rekke utfordringer som kan gi både høyere og ikke minst mer volatil prisvekst framover. Mer fokus på lokal produksjon og sikkerhet, klimautfordringene med mer volatilt vær og store utgifter knyttet til det grønne skiftet, samt demografiske endringer som vil gi mer strukturell knapphet på arbeidskraft, er bare noen av disse utfordringene. 

Geopolitikken

I det korte bildet er økte geopolitiske spenninger, nå sist gjennom situasjonen i Midtøsten, en stor risikofaktor som fort kan slå ut i høyere råvare- og energipriser. En femtedel av verdens olje- og LNG-produksjon blir hver dag fraktet gjennom Hormuz-stredet, som grenser til Iran. Skulle konflikten i Midtøsten spre seg, kan vi fort få et nytt energiprissjokk dersom Iran forsøker å stenger stredet. 

I en lavinflasjonsverden ville høyere energipriser trolig vært bra for kronekursen. Men når inflasjonen i utgangspunktet er for høy, er situasjonen en annen. Verdens sentralbanker kan komme til å møte høyere energipriser og økt prisvekst med ytterligere renteøkninger, kanskje særlig i USA hvor økonomien fortsatt går svært godt. De siste par årene viser at kronekursen ikke nødvendigvis kommer styrket ut av en ny runde med kraftig energiprisoppgang.

Dobbelt opp?

Norges Bank har lenge vært bekymret for den svake kronen og virkningene den har på pris- og lønnsveksten. Skulle kronekursen svekke seg videre kan derfor Norges Bank bli nødt til å reagere. Mens vi i tiåret etter finanskrisen «arvet» lavere renter enn vi trengte ut fra innenlandske forhold, er situasjonen nå snudd på hodet. Nå kan økte globale renter gjennom kronekurskanalen gi høyere renter her hjemme enn det norske forhold alene skulle tilsi. Risikoen for en enda svakere krone og ytterligere rentehevinger fra Norges Bank er absolutt til stede.