Deutsche Bank kårer norske kroner til «verdens billigste valuta», men det vil ikke vare. Fra dagens kursnivå, hvor kronen banker mot 11 mot dollar og 12 mot euro, går det bare én vei, ifølge en fersk valutaanalyse fra storbanken:
Det neste året styrker kronen seg til 9,50 mot dollar og 10,50 mot euro. Så fortsetter det: Før utgangen av 2025 har kronen nådd 7,50 mot dollar og 9,50 mot euro, tror Deutsche Bank.
I så fall er halvannet års svekkelse mot dollaren, og ett års svekkelse mot euroen, borte i løpet av det neste året. Spol to år frem, og kursen er tilbake på pre-pandemi-nivåer mot euro, mens vi må tilbake til mai 2015 for å finne tilsvarende sterk krone mot dollaren.
Venter svakere dollar
Den kraftige rekylen handler ikke bare om at kronen er for svak, men minst like mye om at dollaren er for sterk. Derfor vil dollaren gå fra 1,07 mot euro nå, til 1,25 om to år. Dollaren vil også svekke seg markant mot japanske yen, og noe mot britiske pund.
Likevel venter Deutsche Bank en langt kraftigere kursrekyl for norske enn for svenske kroner.
Deutsche Banks valutaprognoser
| Nå | Slutten av 2023 | Halvveis i 2024 | Slutten av 2024 | Slutten av 2025 | Slutten av 2026 | |
| EURUSD | 1,07 | 1,07 | 1,07 | 1,10 | 1,25 | 1,20 |
| USDJPY | 150,00 | 150,00 | 143,00 | 135,00 | 125,00 | 120,00 |
| USDNOK | 11,10 | 10,75 | 10,25 | 9,50 | 7,50 | 8,00 |
| EURNOK | 11,89 | 11,50 | 11,00 | 10,50 | 9,50 | 9,50 |
Enig på dollar, ikke kronen
– Det var friskt!, sier valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets når Finansavisen presenterer kroneanslagene til Deutsche Bank.
Østnor deler oppfatningen om en svekkelse av dollaren.
– For oss så handler det om at vi tror rentetoppen er nådd og at veksten skal ned. Amerikansk økonomi har skilt seg ut lenge, ved å gå betydelig bedre enn mange andre steder, samtidig som vi har hatt renteoppgang og markedsturbulens i kjølvannet av det. Dollaren har tjent litt på andre fronter. Det tror vi kommer til å snu, sier han.
Hans prognoser avviker imidlertid mye når det gjelder kronen. Østnor påpeker at konsensusanslag jevnt over er i retning av sterkere krone, men går ikke like langt som andre i å friskmelde valutaen.
– Utgangspunktet er ofte at man har en formening om at nivåene for kronekursen i dag er feil. At kronen er undervurdert og for svak. Så handler det om man tror fremover. Vi er uenige i både utgangspunktet, vi mener ikke nødvendigvis at vi har en for svak krone, og at en del av de strukturelle driverne er ting vi må forvente å se fremover. Så det legger vi til grunn.
Østnor tror euroen mot norske kroner vil stå i 12 om tolv måneder.
– Vi har et anslag om lavere dollar mot norske kroner, men det er på grunn av dollaren og ikke hva som skjer med krona.
– Rentene biter ikke
Bakteppet for mye av de store kursutslagene er at renter ikke biter på USA. Ikke bare er husholdningene skjermet mot renteutslag ettersom nesten alle har bundet boliglånsrenten for 30 år. I tillegg har bedriftenes gjeldsnedbygging ført til at deres rentebelastning har sunket – selv om rentenivået har steget markant. Bedriftenes renteutgifter er nede i 1 prosent av BNP, det laveste nivået siden midt på 1960-tallet.
«Det er som om Fed hadde kuttet renten for bedriftene», skriver Deutsche Bank.
Derfor har Feds rentehevinger ikke svekket veksten merkbart. I en oversikt rangerer Deutsche Bank landene etter hvor sterk transaksjonsmekanismene fungerer, og oversikten viser at landene hvor rentene biter hardest er landene med svakest BNP-utsikter for 2024. Dette gjelder særlig Sverige, som ligger an til et klart BNP-fall.
Hva hvis Fed nøler?
Men selv om rentene ikke biter mye i USA, er inflasjonen på vei ned, og Fed forventes å kutte renten mer enn noen annen sentralbank det neste året. Konsensus er at Fed kutter med 100 basispunkter i 2024. Finansavisen har tidligere omtalt markedsprisingen, som viser at det prises inn høy sannsynlighet for enda større rentekutt, opptil syv i løpet av et drøyt år. For Norges Bank prises det inn i underkant av 90 basispunkter kutt, og for Riksbanken mellom 80 og 90 basispunkter. Bank of Japan ventes å heve med en kvarting. Disse rentebevegelsene vil slå ut i dollarkursen.
Faren er, understreker Deutsche Bank, at markedet er for optimistisk, slik at dollar forblir en høyrentevaluta lengre.
Motsatt er det for tiden ikke lenger inne en «trygg havn»-premie i dollaren, slik det har vært i perioder det siste tiåret. Det gjør at pengepolitiske endringer slår mer direkte ut i kursen, mener Deutsche Bank.
