Fra november til desember holdt konsumprisindeksen (KPI) seg uendret på 4,8 prosent mot samme måned året før, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Kjerneinflasjonen (KPI-JAE), altså KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, steg 5,5 prosent fra desember 2022.
På forhånd hadde estimater hentet inn fra TDN Direkt antydet at konsumprisindeksen på årsbasis skulle holde seg uendret fra måneden før med 4,8 prosent. Laveste anslag var 4,6 prosent, og høyeste 5,0 prosent. Kjerneinflasjonen var ventet å lande på 5,6 prosent.
I sin seneste pengepolitiske rapport fra desember anslo Norges Bank en KPI-vekst på 4,9 prosent fra samme måned året før, og en kjerneinflasjon på 5,6 prosent.
Venter lavere inflasjon
Seniorstrateg Dane Cekov i Nordea Markets skriver i en kommentar etter tallslippet at han venter lavere inflasjonstall i månedene som kommer enn hva Norges Bank har anslått.
«Lavere matvarepriser, klær og annet bidro til nedgangen. Vi tror at lavere prisvekst på matvarer, pga priskrigen mellom butikkjedene, vil gi noe lavere inflasjonstall i månedene som kommer enn Norges Bank anslo i desember», skriver Cekov.
«Dagens tall, sammen med en 3,5 prosent sterkere krone enn ventet av Norges Bank, peker mot et raskere rentekutt enn Norges Bank signaliserte på desembermøtet. Vi ser det første rentekuttet i september 2024, mens sentralbanken varslet at første rentekutt skulle komme etter høsten.»
Lavere matvarepriser
Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer på årsbasis falt med to prosent fra november til desember. Tolvmånedersveksten endte på 8,9 prosent.
– Det var ventet at prisene ville falle i desember fordi julen er høytid for tilbudskampanjer fra butikkene. Det skjerper konkurransen, og presser prisene til glede for forbrukerne. Denne utviklingen ser vi også i år, samtidig som årsprisveksten går litt ned i forhold til november, sier Bendik Solum Whist, direktør i Virke dagligvare i en pressemelding etter at tallene ble lagt frem.
SSB fremhever at det er typiske julevarer som bidro til prisnedgang i desember, som sjokolade, svinekjøtt, klementiner, grøt og kaffe.
– Prisveksten i 2023 var unormalt høy, noe som henger sammen med store prisøkninger i alle deler av verdikjeden for mat, inkludert strøm, drivstoff og råvarepriser. For både kjøpmennene og norske forbrukere er en lavere og mer forutsigbar prisvekst å foretrekke. Vi håper derfor det blir gjennomgangsmelodien i 2024, sier Whist.
