OBS: Inflasjonen kommer tilbake!

Fortsatt faller inflasjonen, og raskere enn sentralbankene har våget å tro. Men i løpet av året stopper det opp. Fra neste år må både Den europeiske sentralbanken (ESB) og amerikanske Fed slite med økende inflasjon klart over inflasjonsmålet, tror DNB Markets.

– Har markedene og analytikerne feiret seieren over inflasjonen for tidlig?

– Absolutt, mener sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.

– Vi er rett og slett ikke enige i troen på at økonomien skal få en myk landing samtidig som sentralbankene kutter tidlig og hyppig.

Les også

Trump-press løfter inflasjonen

Når amerikanske presidenter presser Fed til å kutte renten, er resultatet høyere inflasjon, ikke høyere vekst, viser en studie.

– 1970-tallet light

Haugland viser til sentralbankenes advarsel om erfaringene fra 1970-tallets harde kamp mot inflasjonen.

– De har ikke glemt risikoen for at inflasjonen svinger opp igjen hvis de slipper opp bremsen for raskt og for mye. Vi tror at vi får en light-versjon av 1970-tallet.

Til tross for stigende inflasjon, tror ikke DNB Markets at sentralbankene må begynne å heve rentene igjen de neste årene. En grunn er at de trolig kutter renten vesentlig mindre enn markedene har priset inn, og gir seg  godt over pre-pandemi-nivåer.

Fed ventes å kutte til styringsrenten når 3,75 prosent, Norges Bank til 3,25 prosent, Riksbanken til 3,00 prosent og ESB til 2,75 prosent.

– Presset i økonomiene vil holde seg ganske høyt, og samtidig vil strukturelle krefter slå inn, slik at tilbudssiden ikke holder tritt med etterspørselen. Dette kan få sentralbankene til å bli mer usikre, men vi tror ikke at inflasjon oppunder 3 prosent er nok til å utløse rentehevinger. Det er akkurat ikke skremmende nok.

Les også

Norges mest treffsikre økonom

Alle bommet voldsomt, men Kjersti Haugland traff minst dårlig på norsk økonomi i 2023.

Betyr svakere krone

Når det blir tydelig at de store sentralbankene vil kutte mindre enn markedene priser inn, vil fallet i langrentene stanse opp, og bli til ny oppgang.

– Vi venter at swap-rentene kan stige med rundt 50 basispunkter om tre måneder, og da blir utslaget i amerikansk tiårsrente omtrent det samme.

«2024 kan derfor bli et skuffelsens år for risikosensitive aktiva», advarer DNB Markets-økonomene.

– Dette gir motvind for risikosensitive aktiva, inkludert kronekursen. Sammen med en krympende rentedifferanse overfor utlandet, bidrar dette til at Norges Bank ikke får særlig hjelp med kronekursen.

Noen rentekutt blir det imidlertid, og når de er et faktum, trekker det langrentene ned igjen.

– Derfor venter vi omtrent samme nivå på langrentene om ett år som nå.

DNB Markets mener at en kronekurs nær 12 mot euro er tett på kronens «fair value». Haugland venter derfor ikke særlig styrking de kommende årene.

– Dette er ekstremt usikre prognoser, men når vi blir bedt om vårt langsiktige syn, svarer vi «rundt 12 kroner», sier Haugland.

Knallsterk eurosone

Eurosonen havnet i resesjon i fjor høst, og de fleste prognoser tilsier ekstremt svak BNP-vekst i år. Kjersti Haugland er helt uenig. Et bratt fall i inflasjonen til nær 2 prosent vil gi kraftig reallønnsvekst, og det løfter BNP-veksten til 1,5 prosent i år, omtrent tre ganger høyere enn konsensus.

Både ESB og Fed ventes å begynne med rentekutt i juni. Norges Bank følger etter i september, tror DNB Markets.

Høy lønnsvekst

I Norge vil inflasjonen synke sakte, og selv i 2027 holder den seg over inflasjonsmålet på 2,0 prosent.

Den markante kronesvekkelsen vil gi dobbelt så høy inflasjon i Norge i år som i eurosonen. Dessuten gjør den høye lønnsomheten i eksportindustrien at lønnsveksten i år vil bli høy, noe som også holder inflasjonen oppe.

DNB Markets tror ikke på de moderate signalene om lønnsveksten fra Norges Banks forventningsundersøkelse og regionale nettverk. I stedet blir lønnsveksten i år 5,1 prosent. Med en inflasjon på 4,2 prosent, vil det gi betydelig kjøpekraftforbedring.

Kjøpekraftforbedringen bidrar blant annet til økte boligpriser, sammen med rentekuttene når de kommer. Dessuten bidrar høy innvandring og historisk lav boligbygging. 

Det betyr en boligprisvekst på mellom 5 og 7 prosent de tre kommende årene, etter bare svak prisoppgang i år.

Les også

– Lønnsoppgjøret kan gi Norges Bank-endring

Kommende ukes rentemøte gir lite nytt, men så nærmer lønnsoppgjøret seg. Det kan få Norges Bank til å senke renteprognosen, tror Kyrre Aamdal.