Nå mener 23 prosent av NHO-bedriftene at situasjonen er «god», mot 24 prosent «dårlig», altså en nettovurdering på minus 1. I forrige måned var samme nettovurdering minus 4.
I praksis har målingen vaket rundt slike nivåer siden slutten av 2022.
«I samme periode har fastlandsøkonomien stagnert. Disse tallene tyder således ikke på noe særlig fart i norsk økonomi,» mener sjeføkonom Øystein Dørum.
Mindre pessimisme
Forrige måned var nettovurderingen av fremtidsutsiktene minus 14, og i desember var den så svak som minus 31.
Nå venter 19 prosent bedring og 21 prosent forverring, altså en nettovurdering på minus 2. Dette er sterkeste måling siden juli 2022.
Heller ikke dette får Dørum til å juble uforbeholdent, og han trekker frem at det i en normalsituasjon ville vært en overvekt av optimister.
Samtidig understreker han at trenden i disse svarene er viktigere enn det nøyaktige nivået.
«Både for nåsituasjonen (grovt sett sideveis) og fremtidsutsikter (stadig mindre mørke) er tendensen nokså klar,» konkluderer Dørum.
Rentekutt i sikte
Dørum tror dette reflekterer at både norsk og internasjonal økonomi til nå har klart seg bedre enn man kunne vente, til tross for flere sjokk.
Dessuten peker han på at inflasjonen og rentene ser ut til å ha nådd toppen, både i Norge og utlandet. Det betyr i hvert fall at risikoen for høyere lånekostnader er redusert.
– Vi venter rentekutt fra Norges Bank i september og så i desember, sier Dørum til Finansavisen.
– Vil rentekutt ute, for eksempel fra ESB eller Federal Reserve, ha noen særlig betydning for NHO-bedriftene, eller hjelper det først når Norges Bank kutter renten?
– Jeg har ikke tall over hvor mange av bedriftene som har funding i utlandet, eller hvor stor funding de har ute, men det vil være noen som får direkte gevinst av lavere internasjonale renter.
Dørum peker også på at bedriftene generelt funder seg i den lange enden av markedet.
– Der er korrelasjonen svært stor med lange renter ute. Så selv om rentekutt fra Fed skulle ha liten direkte betydning for styringsrenten i Norge, vil det ha stor betydning for obligasjonsrentene. Dette vil særlig ha effekt for eiendomsbransjen, tror han.
– Noe svakere bilde
Dørum trekker også frem den svake kronen som en faktor som har gitt god aktivitet og gode resultater i mange bedrifter.
– Er kronesvekkelsen de siste par årene samlet sett en plussfaktor for lønnsomheten i NHO-bedriftene?
– Jeg kan ikke svare ubetinget «ja». Kronesvekkelsen er en viktig årsak til at industribedriftene har så god lønnsomhet, men mange bedrifter svarer også at den svake kronen er en ulempe. Det gjelder særlig for bedrifter med kostnader i fremmed valuta og inntekter i kroner, sier Dørum.
– Så da er heller ikke tendensen de siste månedene, med en viss kronestyrking, ubetinget en fordel?
– Eksportbedriftene, som har veldig god inntjening på kombinasjonen av høye markedspriser og svak krone, risikerer å stå overfor et noe svakere bilde fremover, tror sjeføkonomen.
Advarsel
I forkant av lønnsoppgjøret vektlegger Dørum derfor:
– De færreste klarer å predikere kronekursen og å forklare hvorfor kronen har vært svak. Derfor kan man ikke utelukke en kronestyrking, som vil reversere noe av de gode resultatene.
Bakteppet er at lønnsoppgjøret i prinsippet skal gi stabil fordeling av verdiskapningen mellom eierne og de ansatte i konkurranseutsatt industri. Med kronesvekkelsen steg lønnsomheten mye i 2023, og det ga den laveste lønnsandelen på minst 20 år. Men den svake kronen påvirker også lønnsoppgjøret ved at arbeidstagersiden har bestemt at oppgjøret må ende med kjøpekraftforbedring. Den svake kronen har bidratt til at årets inflasjon neppe kan havne mye under 4 prosent, og dette blir da også nedre gulv for årets lønnstillegg.
