<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Hov: – Fed trenger ikke vente

Amerikansk sysselsettingsvekst roer seg etter to ville måneder. Samtidig stuper lønnsveksten. Rentene synker umiddelbart.

Publisert 8. mars 2024 kl. 14.30
Oppdatert 8. mars 2024 klokken 15.52
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 662 ord
VIKTIG TALL: Den amerikanske jobbveksten er en av faktorene som avgjør hvor tidlig Federal Reserve og sentralbanksjef Jerome Powell kutter renten. Foto: Bloomberg

For en måned siden ble sysselsettingsveksten dobbelt så sterk som ventet, 353.000 personer, og månedene før ble kraftig oppjustert. I forkant av februar-tallene ventet konsensus mer normale 200.000 nye stillinger, og en halvering av månedsveksten i lønningene, fra 0,6 til 0,2 prosent.

De faktiske tallene viser 275.000 nye jobber, langt høyere enn forventet. Samtidig ble den knallsterke veksten i januar revidert ned kraftig, til 229.000.

Dessuten faller lønnsveksten mer enn ventet, til 0,1 prosent. Det gir en årsvekst på 4,3 prosent, ned fra 4,5 prosent. I tillegg øker ledigheten mer enn ventet, fra 3,7 til 3,9 prosent.

– Trenger ikke vente

– Fed trenger ikke vente til juli på dette, mener sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets.

– Det var litt tvil om arbeidsmarkedet faktisk var så sterkt som januartallet tydet på, sier Hov om den kraftige nedjusteringen i forrige måneds sysselsettingstall.

Hov regner de ferske tallene «netto» for å være klart på den «softe» siden.

– I forlengelsen av Powells høring, hvor han sa at det nærmer seg tidspunktet når Fed er trygg nok til å kutte renten, så er spørsmålet hvor lenge Fed trenger å drøye rentekuttet i denne situasjonen. Det har stått mellom juni og juli, men dette tilsier at man ikke trenger å vente til tredje kvartal.

Tirsdag kommer også amerikanske inflasjonstall, og det er ventet en nedgang i kjerneinflasjonen der.

– Alt som går i riktig retning tilsier at Fed kan gå gradvis frem med sine rentekutt, mener Hov.

SVAKT I SUM: Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken, tolker sysselsettings- og lønnsveksttallene som så svake at det bør åpne for rentekutt. Foto: Iván Kverme

Markedsrentene trakk også umiddelbart ned. I forkant priset markedet inn omtrent 95 prosent sannsynlighet for et rentekutt i juni. Det steg på flekken til 99 prosent.

Nå priser markedet igjen inn hele fire rentekutt fra Fed før jul.

Fed-sjef Jerome Powell sa under sin høring for Kongressen onsdag og torsdag at Fed «ikke var langt unna» tryggheten om at utviklingen går riktig vei, som må være på plass for at renten kan kuttes.

«Når vi når den tryggheten, og vi er ikke langt unna, vil det være riktig å begynne å ta ned nivået av innstrammende pengepolitikk,» sa Powell.

– Trenger ikke lavere renter

I rentemarkedet er det nå omtrent dødt løp i renteforventningene mellom Fed og ESB.

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets heller fortsatt til at ESB kutter først.

– Det går fortsatt godt i amerikansk økonomi, og det tar fortsatt tid før Fed er sikker på at inflasjonen er på plass.

– Også ESB er vel i tvil om det?

– Ja, men i eurosonen går det jo dårligere i økonomien, understreker Olsen.

– Spørsmålet er om rentene i USA egentlig er så veldig restriktive, når du ser hvor godt det går.

Nordea Markets tror derfor at Fed venter til september med første rentekutt.

GÅR FORTSATT GODT: Og derfor tror Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Markets, at Fed venter med sitt rentekutt til etter sommeren. Foto: Are Haram

– Det er fordi vi ikke er sikre på at inflasjonen fortsetter ned i en strak linje. Vi har sett tegn til at fallet stanser litt opp. Og det er ikke så lett å se at USA trenger veldig mye lavere renter.

– Fortsatt inflasjonsdrivende

– Sysselsettingsveksten er fremdeles betydelig høyere enn før pandemien. Vi er godt over nivået der arbeidsmarkedet ikke lenger bidrar til inflasjonspresset, mente sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank i forkant om nok en måned med rundt 200.000 nye jobber.

Ikke bare falt markedsrentene umiddelbart fredag, men amerikanske aksjemarkeder lå også an til å fortsette oppgangen som begynte etter Powells uttalelser i Kongressen tidligere i uken.

– Vanligvis ville man jublet over tegn på at økonomien går godt. Men når sentralbankene har strammet mer til, jo bedre økonomiene går, så er dårlige nyheter blitt gode nyheter, sier Martinsen.

BAKVENDT REAKSJON: Etter sentralbankenes mange rentehevinger, jubler nå markedene over tegn på at økonomiene går svakere, konstaterer Kjetil Martinsen, sjeføkonom i Swedbank. Foto: Iván Kverme