<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Sentralbankene kunne gitt mye gass. Om de hadde turt

Verdens sentralbanker har det største rommet for rentekutt på 15 år. I år kutter de likevel bare to-tre ganger, tror Øystein Dørum.

Publisert 11. mars 2024 kl. 10.00
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 416 ord
– ROM FOR KUTT: Men Øystein Dørum tror sentralbankene ute og hjemme holder solid igjen på kuttene.  Foto: Iván Kverme

Inflasjonen er på vei ned, og derfor er også rentene snart på vei ned. Men sentralbankene vil holde igjen for å unngå å utløse nye runder med økende inflasjon, tror sjeføkonom Øystein Dørum i NHO. 

Han tror likevel at Norges Bank, som omtrent den eneste sentralbanken, kutter mer enn det som til nå er signalisert.

Det betyr to norske rentekutt, i september og desember, varsler NHO i sine ferske makroøkonomiske prognoser. Norges Bank vil ikke være først ut, og kutter derfor for første gang omtrent samtidig med at sentralbankene rundt oss kutter for andre gang.

«Fare for ny kronesvekkelse tilsier at Norges Bank neppe vil være blant de første sentralbankene til å gjennomføre rentekutt», skriver Dørum i rapporten, som publiseres mandag. 

Og fordi rentene virker med et etterslep, vil de lenge virke dempende på forbruk, investeringer og aktiviteten, understreker han. 

Bare to Fed-kutt

Der Norges Bank holder igjen for ikke å svekke kronen, holder de andre sentralbankene igjen fordi de frykter at for raske rentekutt utløser nye runder med økende inflasjon. 

«Rommet for å kutte rentene er nå det største på femten år», skriver Dørum om det internasjonale bildet.

«Sentralbankene kunne gitt mye gass. Om de hadde turt», utdyper han.

I stedet vil ESB, Bank of England og Riksbanken nøye seg med tre rentekutt i år, i juni, september og desember. 

Fed vil være enda mer forsiktig, og kutter trolig renten bare to ganger, tror Dørum.  Det er halvparten av hva som akkurat nå er priset inn i markedet. 

Svak etterspørsel

Internasjonal vekst blir svak, og det gjelder særlig i Europa. Finanspolitikken, som har stimulert mye under og etter pandemien, normaliseres. Og selv om rentene kommer ned, er de nå uvant høye, og vil gi varige utslag i lavere aktivitet.

I Norge er det i praksis ingen BNP-vekst nå, mener Dørum, og viser til at også medlemsundersøkelsen blant NHO-medlemmene indikerer det samme.

NHO oppgir ikke eget inflasjonsanslag for i år, men henviser i stedet til prognosen fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) på 4,1 prosent. Tirsdag kommer TBUs oppdatering av denne prognosen, i forkant av vårens lønnsforhandlinger. NHO anslår inflasjonen de to kommende årene til 3,3 og 2,4 prosent og kjerneinflasjonen tett på dette.

NHO venter omtrent uendret kronekurs i år og så bare forsiktig styrking de to neste årene. Det gir fortsatt gode vilkår for eksportrettet og importkonkurrerende virksomhet. Dørum viser i sin prognoserapport til den uvanlig høye lønnsomheten (og den tilsvarende lave lønnsandelen) i industrien. Dette er allerede blitt et tema i opptrappingen før årets lønnsoppgjør.