Gjestekommentar: Dane Cekov, seniorstrateg, Nordea Markets
Kronekursen har igjen svekket seg ganske mye. Det er ulike synspunkter på hvorfor kronekursen er blitt så svak over tid, og særlig de siste par årene. Debatten og forklaringene fokuserer ofte på kronedelen, men i valutamarkedet er alt relativt. Verdien til en valuta kan ikke ses isolert, men måles mot en annen valuta.
For å fange opp en bredere verdi av kronekursen brukes ofte I-44, den importveide kronekursen målt mot valutaene til våre 44 største handelspartnere. Her står eurosonen for om lag en tredel, etterfulgt av Kina og Sverige med begge rundt 13 prosent av totalen. Den amerikanske dollaren står for kun 7 prosent av importen og I-44.
USD gruser EUR
Siden eurosonen har en større vekt i I-44 enn USA, ville mange kanskje forventet å se at den importveide kronekursen hadde fulgt euroen tettere enn dollaren. Den vedlagte figuren viser imidlertid at kronekursen har beveget seg mye mer i takt med USD enn med EUR når også disse måles ved sine respektive handelsveide kurser, hvor NOK har nullvekt. En enkel regresjonsmodell der den importveide kronekursen forklares enten med handelsvektet EUR eller handelsvektet USD, viser at USD forklarer hele 77 prosent av utviklingen i I-44 siden 2004, mens EUR forklarer bare 19 prosent. Tar vi både EUR og USD med i regresjonsmodellen, forklarer de til sammen 83 prosent av utviklingen.
Selv om regresjonene her er enkle, er det sjelden man finner variabler med så god forklaringskraft over tid når det gjelder valuta. Konklusjonen er at kronekursen først og fremst er blitt svakere fordi dollaren er blitt mer verdt de siste årene.
Renteeffekten
Dollaren har en tendens til å styrke seg på bred front når den amerikanske økonomien gjør det bedre enn andre store økonomier, slik som tilfellet er nå. Men dollaren har også en tendens til å styrke seg når verdensøkonomien er svak – som under koronapandemien – eller når risikoaversjonen er stor som etter Russlands angrep på Ukraina i 2022. Den amerikanske dollaren er en trygg havn i usikre tider, og de siste årene har dermed mye gått riktig vei for dollaren.
En norsk styringsrente på 4,5 prosent fremstår dermed lite attraktivt, og særlig når vi vet at kronekursen er betydelig mer risikoutsatt enn dollaren.
USD gjør det imidlertid dårlig når de økonomiske utsiktene for resten av verden er bedre enn for den amerikanske økonomien, og når renten i USA er lavere enn andre økonomier. Det er ikke tilfellet nå. Styringsrenten i USA er 5,5 prosent, det samme som i New Zealand, etterfulgt av Storbritannia på 5,25 prosent og Canada på 5,0 prosent. En norsk styringsrente på 4,5 prosent fremstår dermed lite attraktivt, og særlig når vi vet at kronekursen er betydelig mer risikoutsatt enn dollaren.
Færre Fed-kutt
Dollaren svekket seg imidlertid på slutten av 2023, og kronekursen fikk bedre fotfeste. Norges Bank økte renten overraskende i desember i fjor, og varslet at den skulle holdes uendret en god stund. Handlingen sto i sterk kontrast til kommunikasjonen fra den amerikanske sentralbanken, som signaliserte tre rentekutt i år.
Etter tre måneder med inflasjonstall som har vært høyere enn ventet, prises det nå mindre enn to rentekutt i USA i år.
Ved starten av året trodde aktørene i rentemarkedet at Fed kom til å senke styringsrenten enda kraftigere med forventninger om seks rentekutt i år med start i mars. Etter tre måneder med inflasjonstall som har vært høyere enn ventet, prises det nå mindre enn to rentekutt i USA i år. USD har dermed styrket seg igjen på bred front, og kronekursen har svekket seg kraftig – til tross for at oljeprisen og aksjemarkedene har steget så langt i år.
Trenger hjelp
Det illustrerer at for at NOK skal styrke seg, må vi trolig få hjelp utenfra. At ESB mest trolig begynner å senke styringsrenten gradvis i juni er positivt for kronen, alt annet likt. Men for at kronekursen skal bli signifikant sterkere, må trolig styringsrenten i USA bli satt ned og den amerikanske dollaren svekkes.
Det beste utfallet for kronekursen er at lavere inflasjon hos våre handelspartnere gir lavere renter ute, mens den økonomiske aktiviteten internasjonalt tar seg opp og energiprisene er høye. Vi tror fortsatt at prisveksten i utlandet vil dempes, selv om det vil ta tid, og at sentralbankene ute – inkludert Fed – vil ha rom for å senke rentene gradvis. Det er hovedgrunnen til at vi fortsatt ikke gir opp troen om en noe sterkere krone etter hvert. Eller svakere dollar, for alt i valutamarkedet er relativt.
Dane Cekov
Seniorstrateg, Nordea Markets
Vårt økonompanel skriver hver uke om makroøkonomi, markeder og økonomisk politikk
27. april | Kyrre M. Knudsen | Norsken, svensken, dansken og rentene |
20. april | Jan L. Andreassen | Den allmektige amerikanske dollar |
13. april | Frank Jullum | It's the productivity, stupid! |
6. april | Øystein Dørum | Norge mindre attraktivt enn før |
23. mars | Kjetil Martinsen | Renteparadokset |
16. mars | Kari Due-Andresen | Det er vår i lufta |
9. mars | Harald Magnus Andreassen | Hvorfor biter ikke rentene hardere? |
2. mars | Thomas Eitzen | Skulle hørt på AI'en |
24. februar | Marte Herje Strømme | Norges største fastlandsnæring går dårligere enn vi tror |
17. februar | Espen Henriksen | Skattene kunne vært lave og forutsigbare |