Regjeringen la fredag fram den årlige meldingen om eksport av forsvarsmateriell.
På ett år har eksporten økt fra 8,9 til 12 milliarder kroner.
En markant økning er ikke unaturlig i en sikkerhetspolitisk usikker tid hvor mange allierte land øker sine forsvarsbudsjetter og materiellanskaffelser, skriver regjeringen i meldingen.
Changemaker: Hårreisende
USA er den største mottakeren og handlet i fjor våpen og forsvarsmateriell for 2,14 milliarder kroner.
– Hårreisende når vi vet at USA donerer våpen til Israel med norske våpendeler, mener leder Marte Hansen Haugan i Changemaker.
Med dagens regelverk kan ikke Norge legge noen føringer for hvilke land USA videreselger norskproduserte våpen til. Organisasjonen har mange ganger uttrykt bekymring over at Norge ikke praktiserer sluttbrukererklæring med re-eksport klausul.
– At norske våpen og våpenkomponenter blir brukt av et land vi selv velger å ikke selge direkte til, vitner om mangelfull kontroll i våpeneksporten, sier Hansen Haugan.
Amerikanernes innkjøp ble dog redusert med drøyt 45 millioner kroner i fjor sammenlignet med året i forveien.
Eide: Våpen skal ikke på avveie
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) sier regjeringen er opptatt av å ha et ansvarlig og strengt eksportkontroll regelverk, og at det er viktig med åpenhet.
– Norske våpen skal ikke komme på avveie, og vi skal sørge for at eksport fra Norge ikke har en negativ virkning på konflikter og internasjonale relasjoner, sier han.
Samlet sett står Nato-medlemmer og europeiske land for 84 prosent av eksport av våpen og ammunisjon (A-materiell) og 91 prosent av øvrige forsvarsrelaterte varer (B-materiell). Forsvarsmateriell for 210 millioner kroner gikk til allierte land for videre donasjon til Ukraina.
Prisstigning og lange kontrakter
Eide peker på at forsvarsmateriell ofte dreier seg om store kontrakter og leveranser som fordeler seg ujevnt over lang tid. Dermed kan nivået på eksporten variere fra år til år. Valutakurs og prisstigning påvirker også eksportverdien.
Regjeringen er opptatt av å sikre forutsigbarhet for forsvarsindustrien, understreker utenriksministeren.
– En konkurransedyktig forsvarsindustri bidrar til norsk og alliert sikkerhet og skaper arbeidsplasser over hele Norge, sier Eide.
Antall produsenter har også økt siden forrige rapport. I 2022 var det 90 norske virksomheter som eksporterte forsvarsmateriell og tjenester, mens tallet var 118 virksomheter i fjor.
Fortsatt stort salg til Qatar
Ungarn sto for den største eksportøkningen i fjor, med en påplussing på 1,2 milliarder kroner. Dernest følger Tyskland, Romania og Storbritannia, som økte sine innkjøp av norskprodusert våpen og forsvarsmateriell med 570–520 millioner kroner.
Den største nedgangen gjaldt eksport til Qatar. Eksporten ble kuttet med 1,1 milliarder kroner, men landet ligger fortsatt helt i toppen blant mottakere med innkjøp av våpen og ammunisjon for 1,2 milliarder kroner. Omfanget av våpensalg til Qatar har i en årrekke vekket kritikk, blant annet fra en rekke organisasjoner.
