«Norsk økonomi er i en nedgangskonjunktur med høy usikkerhet». Slik innleder IMF sin rapport om tilstanden i norsk økonomi.
Fredag overleverte Det internasjonale pengefondet (IMF) sin gjennomgang av norsk økonomi og økonomiske politikk til statssekretær i Finansdepartementet, Erlend Grimstad (Sp).
IMF peker på at høy inflasjon er den største trusselen mot norsk økonomi. Selv om inflasjonen og inflasjonsforventningene er på vei ned, ligger begge deler fortsatt klart over målet på 2 prosent.
Norge må stramme inn
IMF anbefaler derfor en fortsatt innstrammende pengepolitikk. De retter samtidig en pekefinger til landets politikere, som de mener har ført en for ekspansiv finanspolitikk, gitt den høye inflasjonen. Om politikerne ikke strammer til vil finanspolitikken motvirke effekten styringsrenten har på inflasjonen.
IMF peker på at budsjettimpulsen i 2024 ligger an til å havne på 0,7 prosent. Budsjettet er dermed stimulerende, i en periode IMF ønsker det motsatte. For 2025-budsjettet ønsker IMF en nøytral budsjettimpuls, og peker på at stabiliseringen fra statsbudsjettet bør begrense seg til automatiske stabilisatorer. Med automatisk stabilisator mener IMF budsjettposter som varierer med størrelsen på økonomien og konjunkturen den er i, for eksempel skatteinntekter og dagpenger.
Det internasjonale pengefondet (IMF)
Styrket finansiell robusthet
IMF peker på at det finansielle systemet er mindre sårbart, etter at en rekke reformer ble gjennomført i 2022 og 2023. Samlet har tiltakene økt den finansielle robustheten ved å sikre at bankene opprettholder tilstrekkelige buffere, overholder forsvarlige utlånsstandarder og er forberedt på sjokk.
IMF tilføyer at politikerne bør fortsette å føre en stram politikk for å sikre finansiell stabilitet, selv om den finansielle usikkerheten har flatet ut. En grunn til dette er at den høye gjeldsgraden blant husholdningene kan vise seg problematisk ved vedvarende høye renter og økende arbeidsledighet.
I år forventer IMF vekst i fastlands-BNP på 0,8 prosent, opp fra 0,7 prosent i 2023. På mellomlang sikt forventer de at denne skal styrke seg til 1,5 prosent årlig. Den lave veksten bekymrer IMF, som tar til orde for vekst- og produktivitetsfremmende reformer.
Mindre oljeavhengighet
I rapporten trekker IMF frem at det norske arbeidsmarkedet har holdt seg stramt til tross for kraftige rentehevinger. Samtidig uttrykker de bekymring for det store antallet nordmenn utenfor arbeidslivet, og peker på at Norge har den høyeste andelen av befolkningen på uføretrygd i OECD.
Derfor mener de at den viktigste reformen fremover er av trygdesystemet. IMF ønsker at Norge innfører sterkere incentiver for å returnere til arbeidslivet om man først har havnet utenfor, noe som mangler i dagens system.
Samtidig peker de på bedre planlegging av budsjetter som viktig. IMF poengterer at store utgifter som kommer over flere år, som økte utgifter til forsvar og eldreomsorg, krever planlegging.
Videre understreker IMF viktigheten av at økte utgifter ikke må føre til en mer oljeavhengig offentlig sektor. For å unngå en esende offentlig sektor anbefaler IMF at Norge reformerer skattesystemet for å gjøre det mer effektivt, og gjør budsjettplanleggingen mer langsiktig.
Anbefaler kutt i formuesskatten
IMFs gjennomgang av norsk økonomi kommer en drøy uke etter at OECD kom med sin gjennomgang av norsk økonomi. OECD fremhevet da at Norge er blant de høyeste i organisasjonen, og anbefalte blant annet kutt i formuesskatten.
