Økt tro på Fed-kutt
Referatet fra Feds siste rentemøte viser at Fed bryr seg mindre om «månedenes viktigste tall», mener Citi.
Sysselsettingen utenfor landbruket i USA – «non-farm payrolls» – økte med 206.000 stillinger i juni, viser amerikanske statistikkmyndigheters månedlige arbeidsmarkedsrapport fredag.
Sysselsettingstallet omtales gjerne som månedens viktigste nøkkeltall.
På forhånd var det ventet en sysselsettingsvekst på 190.000, ifølge både Trading Economics og en Reuters-rundspørring.
I mai var «non-farm payrolls»-tallet 272.000, som var langt over forventningen på 185.000. Nå er dette revidert kraftig ned, til 218.000. Samtidig er april-tallet justert ned fra 165.000 til 108.000.
Før fredagens tall har sysselsettingstallet i snitt ligget rundt 230.000 pr. måned det seneste året, ifølge nyhetsbyrået.
Lønnsveksten avtar
Fredagens rapport viser videre en arbeidsledighetsrate på 4,1 prosent i juni, opp fra 4,0 prosent måneden før. I forkant var det ventet at ledighetsraten skulle holde seg uendret på 4,0 prosent.
4,1 prosent er den høyeste ledighetsraten i USA siden november 2021.
De gjennomsnittlige timelønningene økte med 0,3 prosent på månedsbasis og 3,9 prosent på årsbasis, etter henholdsvis 0,4 og 4,1 prosents lønnsvekst i mai.
Lønnsveksten kom dermed inn helt i tråd med forventningene.
Markedsutslag
Kort tid før tallene ble offentliggjort kostet en dollar 10,57 kroner. I etterkant styrket kronen seg så vidt mot dollaren, til 10,56 kroner pr. dollar.
Renten på den tiårige amerikanske statsobligasjonen lå på 4,332 like før tallene. Etter jobbtallene er den nede i 4,294.
Pekepinn høyere enn ventet
ADP-tallene for sysselsettingen i privat sektor i USA kom inn under konsensus tidligere denne uken, og pekte således mot en oppbremsing i arbeidsmarkedet.
150.000 jobber ble skapt i privat sektor i juni, mot en forventning på 160.000. ADP-rapporten viste også en nedgang i lønnsveksten.
I tillegg har de ukentlige jobless claims-tallene vist en økning i antallet førstegangssøkende til ledighetstrygd, mens antallet varslede stillingskutt i juni var det høyeste siden 2009 – om man utelater coronaåret 2020. Og antallet personer som forblir på trygd – continuing claims – viste en økning for niende uke på rad.
JOLTS-rapporten fra tirsdag viste 8,14 millioner ledige stillinger i mai, en økning fra cirka 7,92 millioner måneden før. Konsensus pekte mot 7,91 millioner.
Samtidig viste den at forholdet mellom ledige stillinger og arbeidsledige falt til 1,22 ledige jobber pr. jobbsøker, et tall som sist ble sett i februar 2020, måneden før coronapandemien brøt ut, ifølge CNN.