På spørsmål om hvilke to av de seks styremedlemmene i Den europeiske sentralbank (ESB) som følges tettest for å få informerte meninger om økonomien, svarer kun 40 prosent ESB-sjef Christine Lagarde. Det viser en undersøkelse Bloomberg har utført blant økonomer.
I styret på seks er tyske Isabel Schnabel økonomen som følges tettest. 72 prosent av respondentene i undersøkelsen fant plass til henne på sin topp to. Iren Philip Lane kom på andreplass, etter at 68 prosent av respondentene trakk frem ham som en av de to viktigste stemmene.
40 prosent av respondentene hadde Christine Lagarde på sin topp to. De øvrige styremedlemmene Luis de Guindos, Piero Cipollone og Frank Elderson var på topp to-listen til henholdsvis 8, 6 og 0 prosent av de 25 respondentene.
Blant de 20 sentralbankene i eurosonen er sentralbanksjefene fra Frankrike og Nederland – François Villeroy de Galhau og Klaas Knot – de to mest fulgte sentralbankslederne. Klaas Knot er blant annet blitt trukket frem som en mulig kandidat til å ta over etter Christine Lagarde, når hennes åremål utløper i 2027.
Skiller seg fra forgjengerne
Noe av forklaringen som gis på at Lagarde kun får 40 prosent, handler om hvordan hun utøver sin rolle som sjef for ESB annerledes enn sine forgjengere. Hun kom til stillingen etter å ha vært fransk finansminister og sjef for IMF, men hadde ingen erfaring fra sentralbanksarbeid.
Når renterådet på 26 personer møtes for å diskutere pengepolitikken i eurosonen, er det viktig å vite hvem av medlemmene en skal følge med på for å plukke opp hint om hvordan pengepolitikken vil utvikle seg videre.
Måten Lagarde har utøvd rollen som leder på, er beskrevet som konsensusdrevet, noe som står i motsetning til stilen til hennes to forgjengere, italienske Mario Draghi og franske Jean-Claude Trichet.
I langt større grad enn Lagarde gjorde Trichet seg selv til talerøret for ESBs pengepolitikk. Draghi på sin side, kunne ta pengepolitiske avgjørelser helt på egenhånd.
– Lagardes taler er veldig viktige, men de fanger ikke opp endringer eller gir nye signaler, sier Piet Haines Christiansen i Danske Bank til Bloomberg.
– I løpet av Lagardes tid som ESB-sjef er det særlig Schnabel og Lane som har tatt på seg rollen som gir de store analytiske begrunnelsene for pengepolitikken.
Den tilnærmingen var blant annet tydelig på ESBs seneste rentemøte, da Lagarde nektet å si noe mer om timingen på fremtidige kutt, men sa at «jeg er sikker på at du vil høre noen av mine enestående kolleger gi sin vurdering».
I etterkant av møtet har sentralbanksjefene i Belgia, Irland og Slovakia gått ut og sagt det er mulig ESB kun senker rentene én gang til i 2024, mens medlemmene fra Portugal og Hellas har tatt til orde for flere kutt.
