<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

To faktorer som kan true veksten

IMF tror stadig på 3,2 prosent vekst i verdensøkonomien i år, men en oppjustering av Kina løfter 2025-prognosen.

Publisert 16. juli
Oppdatert 16. juli
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 375 ord
NY RAPPORT: Fra IMF og sjeføkonom Pierre-Olivier Gourinchas. Foto: NTB

Det internasjonale valutafondet (IMF) står støtt på 3,2 prosent som 2024-prognosen for global BNP-vekst, mens 2025-veksten er høynet fra 3,2 til 3,3 prosent, går det frem av juli-utgaven av IMFs World Economic Outlook-rapport tirsdag.

Blant utviklede økonomier estimeres veksten å konvergere de neste kvartalene. USA-veksten nedjusteres fra 2,7 til 2,6 prosent i år, mens den er uendret på 1,9 prosent for neste år. Veksten i eurosonen jekkes opp fra 0,8 til 0,9 prosent i år, mens 2025-prognosen står stille på 1,5 prosent.

Saudi-kutt, høyner i Kina

I Spania er prognosen for 2024-veksten oppjustert med hele 0,5 prosentpoeng til 2,4 prosent, mens den i 2025 ventes å gå tilbake til 2,1 prosent. 2024-veksten i fransk økonomi er oppjustert 0,1 prosentpoeng.

IMFs vekstprognoser

(BNP-vekst i prosent)202320242025
Globalt3,33,23,3
Utviklede økonomier1,71,71,8
USA2,52,61,9
Eurosonen0,50,91,5
Kina5,25,04,5
India8,27,06,5

Kilde: IMF

Blant fremvoksende økonomier er Kina-veksten høynet med 0,4 prosentpoeng i både 2024 og 2025 – til henholdsvis 5,0 og 4,5 prosent. India-veksten er oppjustert med 0,2 prosentpoeng til 7,0 prosent i 2024, mens den er uendret på 6,5 prosent for neste år.

Vi legger også merke til Saudi-Arabia, der 2024-veksten er tatt ned med 0,9 prosentpoeng til 1,7 prosent, mens veksten for 2025 er nedjustert med 1,3 prosentpoeng til 4,7 prosent.

Gjenstridig inflasjon truer

IMF vurderer stadig risikoen i prognosene som «stort sett balansert», men fremhever gjenstridig inflasjon i utviklede økonomier som en kortsiktig risikofaktor på nedsiden. Det kan tvinge sentralbanker som Federal Reserve til å holde rentene høyere enda lenger.

«Risikoen for høy inflasjon har økt utsiktene for høyere renter i lengre tid, noe som igjen øker ekstern, finanspolitisk og finansiell risiko. Langvarig dollarstyrkelse som følge av rentedifferanser kan forstyrre kapitalstrømmer og hindre planlagte pengepolitiske lettelser, noe som kan påvirke veksten negativt», skriver IMFs sjeføkonom Pierre-Olivier Gourinchas i rapporten.

Fondet forventer likevel at den globale inflasjonen vil falle fra 6,7 prosent i 2023 til 5,9 prosent i år.

Svake offentlige finanser

Den andre kortsiktige risikofaktoren er finanspolitiske utfordringer i form av svakere offentlige finanser som har gjort mange land mer sårbare enn forventet før pandemien. Disse utfordringene må ifølge fondet «håndteres mer direkte.»

«Gradvis og troverdig gjenoppbygging av buffere, samtidig med beskyttelse av de mest sårbare, er en avgjørende prioritering. Dette vil frigjøre ressurser til å håndtere større utgiftsbehov for eksempelvis klimaomstilling, nasjonal sikkerhet og energisikkerhet», fortsetter Gourinchas.