<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Norges Bank: Først inn, sist ut («FILO»)

Den sikreste spådommen etter den ferske markedsuroen er at Norges Bank kan bli blant de siste til å sette ned renten, skriver Nils Kristian Knudsen.

Publisert 9. aug. 2024
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 4 ord
Article lead
+ mer
lead
HAR STYRT SHOWET: Sentralbanksjef Kazuo Ueda (i midten) står, sammen med visesentralbanksjefene Ryozo Himino og Shinichi Uchida, for mye av den siste ukens voldsomme valutakursutslag. Foto: Bloomberg
HAR STYRT SHOWET: Sentralbanksjef Kazuo Ueda (i midten) står, sammen med visesentralbanksjefene Ryozo Himino og Shinichi Uchida, for mye av den siste ukens voldsomme valutakursutslag. Foto: Bloomberg

Gjestekommentar

Rente- og valutastrateg Nils Kristian Knudsen, Handelsbanken Capital Markets. Foto: Iván Kverme

Rentenivået på langsiktige globale statsobligasjoner toppet ut i oktober i fjor, og har siden falt – i takt med bedre utsikter for at sentralbankene vil lykkes med å få kontroll over inflasjonen, samt det konjunkturelle bildet. Midten av desember markerte tidspunktet da den gjennomsnittlige styringsrenten for såkalt utviklede markeder nådde toppen. 

Eller kan flere rentehevinger bli nødvendig, til tross for at køen av antall rentekutt blant våre største handelspartnere igjen har økt?

Den svake norske kronen bidro til det; Norges Bank overrasket med en siste renteheving i denne syklusen. Eller kan flere rentehevinger bli nødvendig, til tross for at køen av antall rentekutt blant våre største handelspartnere igjen har økt?

Nå: Resesjonsfrykt

Et drøyt halvår har passert, og inflasjonsfrykten i USA har de siste ukene blitt erstattet av resesjonsfrykt. Vektleggingen blant rentekomiteen mellom hensynet til inflasjonen og arbeidsmarkedet i pengepolitikken er blitt mer balansert. 

Utfordringen til Fed, og dermed markedsaktørene, er at både inflasjonen og arbeidsledigheten er etterslepende indikatorer. Svakere nøkkeltall fra arbeidsmarkedet har dermed bidratt til at Fed nå i stadig fleres øyne ligger «bak kurven», og dette synet har blitt forsterket av de kraftige svingningene i finansmarkedene denne uken. VIX-indeksen (aksjemarkedet) steg bratt til det høyeste nivået på nesten fire år, og i rentemarkedet åpnet det seg en mulighet for et nødkutt i Fed funds-renten for å motvirke en eskalerende negativ spiral fra finansmarkedene til realøkonomien. Den omfattende opplåningen i japanske yen for å kjøpe verdipapirer, eller avkastningen i «carry trade»-indeksen, fikk også en større slagside. Omslaget i valutamarkedet startet imidlertid en uke før nedturen i S&P 500-indeksen fra midten av juli.

Uforutsigbar høst

Hva kan vi avlede av disse bevegelsene, og hvordan vil høsten bli? Det enkleste svaret på det er trolig: uforutsigbart. Det overordnede temaet i finansmarkedene dette året har vært hvor lang tid sentralbankene vil bruke på normalisering av styringsrenten, og til hvilket nytt nivå. Den amerikanske sentralbanken har da også justert opp nivået for den antatt normale renten. 

Nå har det dreid i retning av at svake nøkkeltall er dårlig nytt, og det er langt fra sikkert at volatiliteten vil ta seg ned igjen med det aller første.

Aksjemarkedet har i perioder vekslet i synet om sterke nøkkeltall fra realøkonomien har vært godt eller dårlig nytt, samtidig som volatiliteten har vært på historisk lave nivåer. Nå har det dreid i retning av at svake nøkkeltall er dårlig nytt, og det er langt fra sikkert at volatiliteten vil ta seg ned igjen med det aller første. 

Viseguvernør Uchida i Bank of Japan var raskt på pletten tidligere denne uken med signaler om å avstå fra nye rentehevinger med ustabile markeder. Neste renteheving i Japan er nå overveiende sannsynlig først mot slutten av året.

Kronekursen har også nådd nye bunnpunkt mot den felleseuropeiske valutaen denne uken. Vi må tilbake til den tidlige fasen av pandemi-uroen i mars 2020 for å finne tilsvarende historisk svak krone mot euro. Med så store svingninger i kronekursen innebærer dette også krevende avveininger i pengepolitikken for Norges Bank.  

Men, som ovennevnte også illustrerer, det er ikke bare Norges Bank som står foran en krevende høst. Også de store sentralbankene vil måtte styre med stødig hånd, det være seg om uroen avstedkommer fra realøkonomien eller finansmarkedene. Det som vi kanskje også kan si med større sikkerhet er at Norges Bank ikke bare vil være den første sentralbanken som satte opp styringsrenten etter inflasjonssjokket, men også den siste blant våre største handelspartnere til å sette ned renten. 

Vårt økonompanel skriver hver uke om makroøkonomi, markeder og økonomisk politikk

3. august Øystein Dørum Bygge og bo hvorsomhelst? Nja
27. juli Torfinn Harding Kronen og Støres økonomiske politikk
20. juli Kyrre Aamdal Klimaloven er for streng
13. juli Frank Jullum En ustoppelig kraft møter en urokkelig mur
6. juli Jan L. Andreassen Mangelen på damer
29. juni Kjetil Martinsen Kampen om kapitalen
22. juni Kari Due-Andresen Joda, rentetoppen er nådd
15. juni Harald Magnus Andreassen Kapitalens pris
8. juni Thomas Eitzen Ingen har råd til egen bolig
1. juni Marte Herje Strømme Lavere byggekostnader? Ikke ennå!