Regjeringens perspektivmelding gir liten grunn til optimisme for den som håper på økt velstand og lavere skatter.
Blant hovedutfordringene for norsk økonomi fremover er kampen om arbeidskraften, mener regjeringen, som fredag la frem perspektivmeldingen. Det blir flere eldre og færre i arbeidsfør alder. De neste 40 årene ventes 700.000 flere over 67 år.
Uføretrygd viktigst
Selv om antall personer i arbeidsfør alder stagnerer, er det særlig fortsatt svak produktivitetsvekst som bremser norsk vekst fremover. Hadde vi fått tilbake produktivitetsveksten fra årene 1998-2007, ville det innen 2060 gitt 65 prosent høyere fastlands-BNP pr. innbygger, anslår regjeringen.
Et mulig svar på dette er å øke yrkesdeltakelsen blant eldre og blant innvandrere og å gjennomføre utdanning raskere. Det klart største bidraget ville likevel kommet om færre ble uføretrygdet, viser regjeringens beregninger. Dette ville ikke bare gitt 80-90.000 flere sysselsatte, men ville også redusert inndekningsbehovet over statsbudsjettet med 2,2 prosent av fastlands-BNP innen 2060.
Svak produktivitetsvekst
Hele 217 ganger omtales «produktivitet» i dokumentet på 182 sider, og det er lite håp om særlig bedring.
Regjeringen tror at internasjonal produktivitetsvekst vil holde seg nær de lave nivåene fra de siste 15-20 årene. Omstilling innen klima- og miljøpolitikken vil bidra til den svake produktivitetsveksten. Svak internasjonal produktivitetsvekst vil prege også Norge.
Regjeringen anslår veksten i arbeidsproduktiviteten for fastlandet til 0,9 prosent årlig. For markedsrettet virksomhet blir den noe høyere, 1,0 prosent, mens offentlig sektor ventes å bedre seg med 0,6 prosent årlig. Dette er et bratt stup fra de 2,3 prosentene i årlig bedring mellom 1998 og 2007.
Ingen skattesvar
Regjeringen omtaler «evnen og viljen til omstilling» som viktig for produktivitetsutviklingen. «Et innovativt og produktivt næringsliv vil i tillegg kunne påvirke produktiviteten i offentlig sektor», håper regjeringen.
«Skatt» er omtalt hele 280 ganger i meldingen, de fleste ganger ved at regjeringen slår fast at økt sysselsetting gir grunnlag for høyere skatteinntekter. Regjeringen peker samtidig på at en høy marginalskatt reduserer incentivene til å arbeide. Videre heter det at «ved å legge vekt på effektivitetsfremmende og mest mulig nøytrale skatter, kan andre mer vridende skatter holdes nede», og meldingen viser blant annet til grunnrenteskatten som en slik gunstig skatteform.
«Inntekt og formue bør beskattes mest mulig likt, uansett sammensetning, finansieringsform, organisasjonsform, virksomhetstype og selskapsstruktur», heter det i meldingen, som ikke med ett ord omtaler planlagte eller nødvendige endringer i utformingen av skattesystemet.
Lite handlingsrom
Fordi veksten i arbeidstilbudet og produktiviteten ventes å bli svak, blir også veksten i skatteinntektene lav. Det betyr rundt 7 milliarder kroner mindre i årlig skatteprovenyvekst enn i årene vi har bak oss.
Med forventet utvikling for Oljefondet og forutsatt at årlig uttak ligger på handlingsregelens 3 prosent av fondets verdi, vil handlingsrommet over statsbudsjettet øke med bare 17 milliarder kroner årlig det neste knappe tiåret.
De løpende statlige inntektene som i utgangspunktet skal inn i Oljefondet ventes å halveres målt ved faste priser innen 2030-2031, og så halveres igjen innen 2040-2042.
Med uttak basert på handlingsregelens 3 prosent, betyr det at verdien av selve Oljefondet (i faste priser) topper rundt 2040-2045. Deretter vil fondet krympe sakte.
