Vi legger’n død

Gjestekommentar

Sjeføkonom Kjetil Olsen, Nordea Markets Foto: Are Haram

I programmet «Praktisk info» på TV Norge kan seerne sende inn diskusjoner og debatter de har hatt på hjemmebane som de ønsker en endelig avklaring på. Det kan være spørsmål som: Er smeltet ost mer usunt enn vanlig ost, får man mark i magen av å spise snø eller vokser håret fortere hvis du klipper det? Programleder Jon Almaas henter så inn en ekspert som sier at nei, det er bare en myte. Dermed kan Almaas si: «Vi legger’n død».

Også innenfor økonomifeltet har det i løpet av våren vært to debatter som med fordel kunne vært sendt inn til «Praktisk info». Den første kom da årets lønnsoppgjør var i havn. Frontfagsoppgjøret endte med en ramme for årslønnsveksten på 5,2 prosent, 0,3 prosentpoeng høyere enn det Norges Bank hadde anslått. Undertegnede og de fleste av mine artsfrender meldte da at dette isolert sett ville føre til en utsettelse av den varslede rentenedgangen. 

Fagbevegelsen var ikke enig, og jeg ble dratt inn i Dagsnytt 18 på NRK for å forsvare mitt syn. Der møtte jeg YS som var kraftig provosert. De hevdet at avviket fra Norges Banks anslag var så lite at det umulig kunne bety noe for rentesettingen. Jeg var enig i at avviket ikke var stort, men at det likevel – på marginen – ville bidra til å løfte rentebanen og skyve det første rentekuttet ut i tid.

Henter inn en ekspert

Så hvem har rett? Heldigvis har vi en ekspert på området som kan avklare spørsmålet en gang for alle, nemlig Norges Bank. For i deres juni-rapport kunne vi lese følgende: «Høyere lønnsvekst (enn ventet) vil bidra til at prisveksten kommer noe saktere ned enn tidligere anslått. Samlet sett taler faktorer knyttet til priser og lønn for en noe høyere modellbane fra slutten av 2024». Økt lønnsvekst fører med andre ord til en høyere rentebane og dermed til at rentekuttene kommer senere enn de ellers ville gjort.

Den andre debatten fra i våres som trenger en avklaring, er hvorvidt økt oljepengebruk bidrar til høyere renter eller ei. I «Debatten» 14. mai på NRK hadde Fredrik Solvang samlet et knippe økonomer og politikere for å diskutere saken. Selv om de fleste økonomer, herunder undertegnede, er av den oppfatning at økt oljepengebruk bidrar til høyere renter, hadde Solvang denne gang lett fram to økonomer som var uenig. De hevdet at både den forrige og nåværende regjering kunne brukt mer penger uten konsekvenser for prisvekst, og dermed rente. Politikerne forsvarte pengebruken, og viste til koblingen mellom oljepengebruk og rente.

– Mer ekspansivt

Igjen må vi altså tilkalle en skikkelig ekspert for å avklare spørsmålet. I Norges Banks pengepolitiske rapport fra juni står følgende å lese: «Finanspolitikken i 2024…er litt mer ekspansiv enn budsjettet som ble vedtatt i høst… Dette bidrar til økt aktivitet i norsk økonomi fremover, og en høyere modellbane». Økt oljepengebruk fører altså til en høyere rentebane fra Norges Bank, og dermed til en utsettelse av rentekuttene.

Høyere lønnsvekst og større oljepengebruk var de to viktigste grunnene til at Norges Bank i juni utsatte det varslede rentekuttet fra september i år til mars neste år. Økt lønnsvekst bidrar til økt kostnadsvekst i bedriftene, som igjen bidrar til å holde prisveksten oppe. I tillegg gir høyere lønnsvekst høyere kjøpekraft, og dermed høyere etterspørsel – som i sin tur bidrar til mindre press på marginer hos foretakene, og trolig også til høyere prisvekst enn ellers. 

Mindre grunn til rentekutt

Økt oljepengebruk øker aktiviteten i norsk økonomi. Finansdepartementet har beregnet at årets reviderte statsbudsjett (og senvirkninger av fjorårets budsjett) gir en positiv effekt på veksten i BNP for Fastlands-Norge på mellom 0,9-1,4 prosentpoeng, ½-¾ prosentpoeng mer enn anslått i Nasjonalbudsjettet i fjor høst. Det er en betydelig impuls. Og selv om økt aktivitet mot formodning ikke skulle bidra til høyere prisvekst, kan det i dagens situasjon likevel bidra til høyere renter. Prisveksten er av Norges Bank anslått å holde seg over 2 prosent ut 2027. Når da Norges Bank antyder at rentene etter hvert skal ned, er det ikke fordi de frykter at prisveksten skal bli for lav; men fordi de frykter at veksten i norsk økonomi skal bli for svak og at arbeidsledigheten skal stige mye. Høy oljepengebruk bidrar til at veksten i norsk økonomi holder seg oppe, og arbeidsledigheten holder seg lav. Dermed forsvinner også mye av grunnlaget for Norges Bank til å senke renten.

Økonomi er ingen naturvitenskap, og dermed er rommet for debatt stort. Men at økt lønnsvekst og økt oljepengebruk fører til høyere renter, trenger vi ikke å debattere mer. Eller for å si det med Almaas' egne ord: Vi legger’n død.