<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Svarer på Vestens straffetoll – investerer 540 milliarder i Afrika

Nå styrker Kina båndene med afrikanske land – til tross for at de ikke holdt ord forrige gang.

Publisert 14:00
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 378 ord
SVARER: Xi Jinping, Kinas president, knytter stadig sterkere bånd med afrikanske land.  Foto: Bloomberg

Kinas president Xi Jinping sier torsdag at Kina vil gi 360 milliarder yuan – nesten 540 milliarder kroner – i økonomisk støtte til Afrika over de neste tre årene.

– Forholdet mellom Kina og Afrika er nå på sitt beste i historien, sier Xi på Forum on China-Africa Cooperation, ifølge CNN.

– Kina er klar til å utdype samarbeidet med Afrika innen industri, landbruk, infrastruktur, handel og investering, sier Xi.

Kina ønsker nå å justere sine handelsavtaler med Afrika, samt styrke forholdet til utviklingsøkonomier. Det kommer som et svar på geopolitiske spenninger med Vesten.

Mislykket forsøkt sist gang

Kina forsøker nå å selge flere grønne teknologiprodukter til regionen, som elektriske kjøretøy og solcellepaneler — varer som står overfor høye tariffer på eksport til Vesten.

Tidligere har Beijing kommet med store finansielle løfter for å finansiere omfattende infrastrukturprosjekter over hele Afrika på disse toppmøtene. Kina klarte imidlertid ikke å oppfylle et løfte om å kjøpe afrikanske varer for 300 milliarder dollar fra det siste Forum for Kina-Afrika-samarbeid i 2021.

Kina forbi USA

  • Kina er Afrikas største handelspartner og gikk forbi USA i 2009. 
  • Det totale handelsvolumet har vokst betydelig de siste to tiårene, fra mindre enn 100 milliarder yuan i 2000 til 1,98 billioner yuan i 2023, med en årlig vekst på 17,2 prosent.
Kilde: Data fra Kinas tollmyndigheter

Enorm gjeld

Ledere fra over 50 afrikanske land samlet seg i Beijing denne uken. De besøkende delegatene vil arbeide med å forhandle med Beijing om lånebetingelser for å forsøke å løse økende gjeldsbyrde hjemme.

Kina er nemlig også den største kreditoren til mange afrikanske land. Siden år 2000 har Kina kanalisert over 180 milliarder dollar for å bygge infrastruktur som broer, jernbanelinjer og vannkraftverk på kontinentet, ifølge Boston University Global Development Policy Center. Bare i fjor ga kinesiske långivere lån til 4,6 milliarder dollar, det høyeste nivået siden 2019.

Men disse låneordningene, inkludert Xis kjennemerke kalt Belt and Road Initiative, har blitt kritisert for å pålegge de fattigere nasjonene for høye gjeldsnivåer i forhold til deres BNP. Det har ført til at noen land ikke har vært i stand til å betjene sin gjeld eller til og med gått konkurs.