Svarer på Vestens straffetoll – investerer 540 milliarder i Afrika
Nå styrker Kina båndene med afrikanske land – til tross for at de ikke holdt ord forrige gang.

Kinas president Xi Jinping sier torsdag at Kina vil gi 360 milliarder yuan – nesten 540 milliarder kroner – i økonomisk støtte til Afrika over de neste tre årene.
– Forholdet mellom Kina og Afrika er nå på sitt beste i historien, sier Xi på Forum on China-Africa Cooperation, ifølge CNN.
– Kina er klar til å utdype samarbeidet med Afrika innen industri, landbruk, infrastruktur, handel og investering, sier Xi.
Kina ønsker nå å justere sine handelsavtaler med Afrika, samt styrke forholdet til utviklingsøkonomier. Det kommer som et svar på geopolitiske spenninger med Vesten.
Mislykket forsøkt sist gang
Kina forsøker nå å selge flere grønne teknologiprodukter til regionen, som elektriske kjøretøy og solcellepaneler — varer som står overfor høye tariffer på eksport til Vesten.
Tidligere har Beijing kommet med store finansielle løfter for å finansiere omfattende infrastrukturprosjekter over hele Afrika på disse toppmøtene. Kina klarte imidlertid ikke å oppfylle et løfte om å kjøpe afrikanske varer for 300 milliarder dollar fra det siste Forum for Kina-Afrika-samarbeid i 2021.
Kina forbi USA
Enorm gjeld
Ledere fra over 50 afrikanske land samlet seg i Beijing denne uken. De besøkende delegatene vil arbeide med å forhandle med Beijing om lånebetingelser for å forsøke å løse økende gjeldsbyrde hjemme.
Kina er nemlig også den største kreditoren til mange afrikanske land. Siden år 2000 har Kina kanalisert over 180 milliarder dollar for å bygge infrastruktur som broer, jernbanelinjer og vannkraftverk på kontinentet, ifølge Boston University Global Development Policy Center. Bare i fjor ga kinesiske långivere lån til 4,6 milliarder dollar, det høyeste nivået siden 2019.
Men disse låneordningene, inkludert Xis kjennemerke kalt Belt and Road Initiative, har blitt kritisert for å pålegge de fattigere nasjonene for høye gjeldsnivåer i forhold til deres BNP. Det har ført til at noen land ikke har vært i stand til å betjene sin gjeld eller til og med gått konkurs.