Etter en amerikansk sysselsettingsvekst på hele 254.000 i september, stupte tallet til bare 12.000 i oktober. Dette er svakeste jobbvekst siden desember 2020. Dessuten ble veksten de foregående månedene justert betydelig ned.
«I praksis uendret» skriver Bureau of Labor Statistics (BLS) selv om sysselsettingen i oktober.
Likevel holdt ledighetsraten seg uendret på 4,1 prosent.
– Dette var blandet kost, og litt vanskelig å tolke, mener sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets.
– Men i sum var det svakere enn ventet, konkluderer han.
Rentemarkedet var enig. Toårig amerikansk statsrente falt 15 basispunkter på flekken. Dollaren svekket seg mot de fleste andre valutaer. Mot kroner gikk kursen kjapt fra 11,04 til 10,99.
– En overreaksjon
– Dette er en overreaksjon av markedene, sier seniorstrateg Dane Cekov i SpareBank 1 Markets.
– Hvis Trump vinner valget, vil markedene glemme disse tallene neste uke. Da får vi høyere rente igjen, tror han.
Cekov mener arbeidsmarkedstallene viser tydelig at frykten for mye høyere arbeidsledighet var for pessimistisk.
– Fed har uansett bestemt seg, og vil kutte renten både i november og desember. De mener renten fortsatt er høyere enn en normalrente.
Orkaner og streiker
Problemet denne gangen var at sysselsettingsveksten ble kraftig forstyrret av to orkaner, samt av streik i Boeing og i hotellnæringen. Anslagene for hvor mye det ville trekke ned sysselsettingsveksten har sprikt mellom 40.000 og 100.000.
– Vi vet ennå ikke hvor mye av det lave tallet som skyldes orkanene og streikene, men vi ser at gjennomsnittlig antall timer som er jobbet økte noe, og det viser at de som var på jobb har måttet ta i litt ekstra, sier Hov.
Rapporten fra BLS viser at streikene alene reduserte sysselsettingstallene med 44.000. BLS mener imidlertid det fortsatt er umulig å fastslå hvor mye tallene er påvirket av orkanene.
Hov viser til at yrkesdeltakelsen falt. Hadde ikke det skjedd, ville ledighetsraten tikket litt opp.
– Så i sum er dette entydig svakere enn ventet.
Tallene for de foregående månedene er justert mye ned. August-tallet ble senket 81.000 og september 31.000, altså totalt 112.000 lavere samlet enn tidligere rapportert. «Uendret ledighetsrate» skjuler også en økning fra rundt 4,05 til nesten 4,15 prosent, men begge ble avrundet til 4,1 prosent. I sum representerer arbeidsmarkedet derfor trolig ikke det hinderet for nye rentekutt fra Fed som fryktet på forhånd.
– Vi venter at Fed kutter renten neste uke, og har i prognosen enda et kutt til i år, men det er litt usikkert, mener Hov.
