Tall fra SSB viser torsdag at BNP for fastlands-Norge var opp 0,5 prosent i tredje kvartal. Veksten er dermed noe høyere enn i foregående kvartaler i år.
– Dette tyder på at norsk økonomi tåler renteøkningene bedre enn ventet, sier makroøkonom Karine Alsvik i Handelsbanken Capital Markets om BNP-tallene.
– Er veksten så sterk at det truer et rentekutt?
– Nei, det er ikke her slaget står. Rentekuttet er mer avhengig av utviklingen i kronekursen, inflasjonen og rentene ute.
Mulig januarkutt
Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets trekker frem at høyere produktivitetsvekst betyr at kostnadsveksten ikke øker like sterkt, til tross for at økonomien er sterkere enn ventet.
– Produktiviteten er nå tilbake «på trend», mener han.
– Dermed tar kostnadsveksten målt ved lønnskostnad per produsert enhet, seg mer ned, og viser også at prisveksten på verdiskapingen i Norge har fortsatt å avta, sier sjeføkonomen.
Hov mener dette er svært gode nyheter:
– Vi har i det siste luftet muligheten for et rentekutt i januar, heller enn mars, og det mener jeg kan stå seg etter disse tallene.
Industri og fiske
For fastlandsøkonomien trakk blant annet industri og bergverk opp 2,3 prosent i tredje kvartal. Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri bidro mest, men maskinreparasjon og -installering trakk også opp.
I tillegg vokste fiske, fangst og akvakultur hele 14 prosent i kvartalet, men må ifølge SSB ses i sammenheng med lavt fangstvolum i foregående periode.
Samtidig ble veksten dempet av elektrisitetsproduksjonen, som følge av lav vannkraftproduksjon i kvartalet. Også bygge- og anleggsvirksomheten fortsatte ned. Den har falt sammenhengende siden andre kvartal 2023.
Omfattende vedlikehold på sokkelen førte til at samlet BNP, medregnet petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart, falt 1,8 prosent i tredje kvartal.
2022
I tillegg har SSB lagt frem endelig resultatregnskap for 2022, som viser at norsk økonomi har vokst mer enn tidligere anslått. Ifølge de nye tallene vokste BNP Fastlands-Norge 4,3 prosent i 2022, målt i faste priser.
– Hovedbildet av rask vekst etter koronapandemien er bekreftet, men revisjoner viser at oppgangen var enda sterkere enn vi først anslo, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet i SSB, Pål Sletten.
Antall utførte timeverk i 2022 er samtidig revidert noe ned, noe som innebærer at produktiviteten, målt som bruttoprodukt pr. timeverk, økte mer enn tidligere beregnet. Anslag for investeringene i næringslivet er også nedrevidert.
«I forbindelse med utarbeidelse av endelige tall for 2022, er basisåret for beregning av foreløpige tall endret. Det gir revisjoner i de foreløpige nasjonalregnskapstallene for 2023 og 2024», heter det.
– Revisjonene i nasjonalregnskapstall fra og med året 2022 illustrerer at foreløpige tall må tolkes varsomt, påpeker Sletten.