<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Marskutt vil gi sterk forbruksvekst

Rentekuttet i mars kan gi 5-6 milliarder kroner i økt privat forbruk, viser Norges Bank-studie.

Publisert 31. jan.
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 3 ord
Article lead
LØFTER FORBRUKET: Rentekuttet som Ida Wolden Bache igjen signaliserte i forrige uke vil trolig løfte norsk forbruk markant, viser en studie. Foto: Eivind Yggeseth

Ved to rentemøter på rad har Norges Bank varslet at det trolig blir rentekutt i mars. Dette kuttet kan gi et merkbart oppsving i privat forbruk. En fersk analyse, publisert på Norges Banks fagblogg Bankplassen, viser at renteendringer nå virker langt sterkere på forbruket enn tidligere. 

Derfor vil selv et lite rentekutt på en kvarting trolig slå ut i økt forbruk med minst 5 milliarder kroner.

Sterkere effekt

Norges Bank-ansatte Mattis Mæhlum og Sigurd Møster Galaasen bruker data fra 18 milliarder betalinger, kombinert med data for husholdningenes gjeld, og påviser at effekten av renteendringer på forbruket er to tredjedeler sterkere nå enn for 30 år siden.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache var inne på mye av det samme i sitt innlegg ved Federal Reserves symposium i Jackson Hole, Wyoming. Der pekte hun på at Norges Bank ikke må øke sin styringsrente like mye som andre sentralbanker for å påvirke aktiviteten.

Nå, som renten trolig er på vei ned, er motstykket at selv et lite rentekutt kan gi betydelige utslag, ikke minst via økt konsum.

På gjeldstoppen

Årsaken er primært gjeldsnivået. Med en gjeld på 240 prosent av husholdningenes samlede disponible inntekter, er norske husholdninger i verdenstoppen i gjeld. Dessuten har få land en høyere andel flytende rente. Et resultat er at Norges Bank lettere enn de fleste andre sentralbanker kan påvirke aktiviteten i økonomien med renteendringer.

Dataene er hentet fra minibankbruk i butikker og fakturaer fra personer til bedrifter. Kortbruken til husholdninger med høy gjeld sammenlignes med kortbruken til husholdninger med lav gjeld, og når renten endres, er utslagene veldig ulike mellom disse gruppene.

I analysen er det blant annet korrigert for ulik alder og andre variabler som ellers kunne påvirket utfallene.

Én til én-effekt

Når styringsrenten heves med 1 prosentpoeng, vil en husholdning med gjeld på tre ganger inntekten senke forbruket med 1,5 prosent mer det neste året enn husholdninger uten gjeld, som nesten ikke endrer sitt forbruk. For gjennomsnittet av befolkningen betyr 1 prosentpoeng høyere rente at konsum faller tilsvarende 1 prosent av inntekten.

Omregnet til kroner, betyr dette at for hver hundrings i økte renteutgifter, kutter husholdningene konsumet med mellom 20 og 40 kroner.

Banker i Norge har for tiden drøyt 400 milliarder kroner i brutto renteinntekter. Et rentekutt på 0,25 prosentpoeng på samtlige lån betyr dermed rundt 20 milliarder kroner i reduserte renteutgifter, hvorav over 90 prosent tilfaller husholdningene. Basert på Norges Bank-analysen betyr derfor et rentekutt på en kvarting minst 5 milliarder kroner i økt privat forbruk innen et års tid.

Også husholdningenes renteinntekter vil falle ved et rentekutt, men Norges Bank-analysen tilsier ikke at gjeldsfrie eller netto formuende reagerer særlig på renteendringer.

SPK-eksperiment

Studien omtaler også et «naturlig eksperiment», som underbygger konklusjonene.

I 2014 ble vilkårene for boliglån i Statens Pensjonskasse (SPK) brått mye dårligere. Fra mars 2014 måtte kundene ut med 0,75 prosentpoeng høyere rente enn før. Husholdningene med lån i SPK kuttet i gjennomsnitt forbruket med 30 kroner for hver hundrings i økte renteutgifter. Dette er helt i tråd med funnene for hele befolkningen fra 2006 til 2018 i resten av studien.

Fra 1994 til 2024 er husholdningenes gjennomsnittlige gjeld mer enn doblet fra 115 prosent av disponibel inntekt. Funnene i studien tyder derfor på at 1 prosentpoeng økt rente nå vil dempe samlet konsum med 0,50 prosentpoeng mer enn for 30 år siden.