Regjeringens budsjettkonferanse, som starter tirsdag, baserer seg på anslag som viser kraftig bedring av norsk økonomi. Derfor legger regjeringen trolig opp til en strammere finanspolitikk neste år.

Finansdepartementets ferske anslag viser at regjeringen venter en solid forbruksfest i år. Privat forbruk går fra en pinglete vekst på 1,2 prosent til 2,8 prosent i år, og ventes å holde koken greit også neste år. Tallene er oppjustert 0,1–0,2 prosentpoeng fra tallene i statsbudsjettet fra oktober, og det til tross for langt høyere inflasjon enn ventet og utsikter til at rentekuttene kan la vente på seg.

Bolig-boost

Oppdaterte anslag i forbindelse med regjeringens budsjettkonferanse viser også at regjeringen tror på en tilnærmet eksplosjon i boligbyggingen, men ikke før i 2026. Etter et videre fall på 4,7 prosent i år, øker så boliginvesteringene med over 20 prosent neste år. Mye av veksten neste år er imidlertid vekst som slett ikke kom i år, slik regjeringen har trodd til nå.

I pressemeldingen som kommer sammen med tallene omtaler finansminister Jens Stoltenberg (Ap) ikke denne ukens sjokkøkning i inflasjonen direkte. I stedet er budskapet:

– For regjeringen har det vært viktig å bidra til at prisveksten kan komme ned samtidig som folk holdes i jobb. Dette har vi langt på vei lyktes med.

Videre understreker Stoltenberg at «prisveksten vil kunne variere noe fra måned til måned», men mener hovedbildet er at prisveksten har avtatt mye de siste årene.

Strammere neste år?

Veksten i fastlands-BNP ventes å tredobles fra i fjor til i år. Stoltenberg gir små hint om at regjeringen derfor planlegger en strammere finanspolitikk i årets budsjettrunder.

– Neste års budsjett må ta utgangspunkt i at veksten er på vei opp. Regjeringen skal føre en ansvarlig økonomisk politikk som legger til rette for videre nedgang i prisveksten, økt kjøpekraft for husholdningene, og styrket konkurransekraft for bedriftene, sier finansminister Jens Stoltenberg i pressemeldingen.

Fastlandsveksten ventes likevel å bli klart svakere enn regjeringen trodde da statsbudsjettet ble lagt frem i oktober i fjor. I stedet for 2,3 prosent, ligger det altså an til 2,0 prosent vekst. Samtidig ventes ledigheten å holde seg noe lavere.

Eksportbrems

En viktig endring i utsiktene fra oktober til nå er at regjeringen ikke lenger tror på samme kraftige økning i norsk eksport. Dette gjenspeiler trolig utsiktene til en handelskrig.

I stedet for en vekst på 3,4 prosent i fastlandseksporten i år og så hele 4,4 prosent neste år, er bildet nå langt svakere. Fastlandseksporten ventes å øke med 3,1 og 2,2 prosent.

I år må vi dessuten regne med betydelig lavere inntekter fra olje- og gasseksporten, som er nedjustert fra en vekst på 1,5 prosent til et fall på 2,0 prosent.