<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Vi trenger rentekutt

Trenger vi ikke rentekutt? Jo, det gjør vi. Norges Bank bør ikke bidra med mer usikkerhet nå.

Publisert 22. mars
Oppdatert 22. mars
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 4 ord
Article lead
+ mer
lead
MÅ BIDRA: Sentralbanksjef Ida Wolden Bache og Norges Bank må redusere, ikke øke, usikkerheten bedriftene står overfor, mener Kari Due-Andresen. Foto: Eivind Yggeseth
MÅ BIDRA: Sentralbanksjef Ida Wolden Bache og Norges Bank må redusere, ikke øke, usikkerheten bedriftene står overfor, mener Kari Due-Andresen. Foto: Eivind Yggeseth

Gjestekommentar

Kari Due-Andresen, adm. direktør og sjeføkonom i Akershus Eiendom. Foto: Iván Kverme

Høye inflasjonstall i februar har fått mange til å mene at vi ikke trenger rentekutt i Norge. Men det gjør vi faktisk, slik jeg ser det. Rentekutt fra Norges Bank ville være ett av få lyspunkt i en ellers mørk og usikker verden. 

Norges Bank er den eneste vestlige sentralbanken som ikke har begynt å senke styringsrenten.

Styringsrenten i Norge har ligget uendret i over ett år på et nivå som Norges Bank mener er klart innstrammende på økonomien. Norges Bank er den eneste vestlige sentralbanken som ikke har begynt å senke styringsrenten. I Sverige er styringsrenten nå halvparten av hva den er i Norge.

Hvis man ser på norsk økonomi i fugleperspektiv, kan det være lett å tenke at her trengs det ikke rentekutt. Samlet sett er arbeidsledigheten lav, og inflasjonen er fortsatt høyere enn inflasjonsmålet på 2 prosent. Men dersom man ser nærmere på sektorene i norsk økonomi, er det særlig petroleumsrelatert virksomhet og eksportrettede bedrifter som gjør det bra – mens selskaper som retter seg mot det norske hjemmemarkedet har slitt lenge. Og selv om olje/gass og eksport går bra, har den samlede lønnsomheten i norsk økonomi likevel svekket seg betydelig de siste to årene, ifølge Norges Banks regionale nettverk.

Holder på folk

Forklaringen er blant annet at mange bedrifter har opprettholdt sysselsettingen i påvente av bedre tider. BNP i Fastlands-Norge steg med kun 0,6 prosent i fjor. Det er ikke mye. Likevel holder altså arbeidsledigheten seg lav. Men hvor skal de bedre tidene og den økte etterspørselen komme fra? Jo, blant annet ventes det økt konsumetterspørsel fra norske husholdninger. Norske husholdninger selv er også blitt mer optimistiske, og konsumenttilliten har bedret seg i år. Men dette skyldes en forventning om reallønnsvekst, og ikke minst rentekutt fra Norges Bank. 

Bruktboligmarkedet har hatt solid fart de siste månedene, og nyboligmarkedet, som har ligget med brukket rygg, har også begynt å bedre seg. Alt dette skyldes i stor grad at husholdningene venter på rentekutt. Dersom Norges Bank ikke kutter renten likevel, vil disse positive utviklingene kunne gå i revers.

Innfører... og utsetter

Internasjonalt har bildet på kort tid blitt langt mørkere. Trump 2.0 har bidratt til frykt og usikkerhet i markedene. Trump innfører toll ... og utsetter toll. Han hever tollsatser og senker tollsatser. Blir det internasjonal handelskrig som følge av Trumps tolltrusler? I USAs utenrikspolitikk er det «America First». Trump sår usikkerhet om både NATO og FN-samarbeidet. Det hersker frykt og avsky i Europa over at venner ikke lenger oppfører seg som venner, og at det kan virke som vestlige verdier, som demokrati, internasjonal rett og menneskerettigheter, ikke verdsettes like høyt av den nye administrasjonen i USA. Ukraina mobbes inn i våpenhvileforhandlinger. Er resten av Europa trygt? Hvordan skal dette ende?

Usikkerhet er ikke bra for handel og investeringer, verken i Norge eller internasjonalt. Selv i USA har man begynt å frykte hva Trumps politikk kan føre til. På nyåret har det vært en markert nedgang både i konsumenttillit, bedriftssentiment og aksjemarked i USA. 

Sentralbankene er også usikre, og ESB kommenterte ved sitt forrige rentemøte at det er svært krevende å tilpasse pengepolitikken når de internasjonale premissene endres «fra dag til dag». I Fed tror man det kan blir noe høyere prisvekst av Trumps politikk, men at dette vil balanseres ut av lavere økonomisk vekst når det kommer til rentesettingen.

Fullstendig prisgitt verden

Norge er en liten, åpen økonomi. Med trykk på både liten og åpen. Norge er fullstendig prisgitt global etterspørsel og våre internasjonale forbindelser. Oljeprisen har falt markant siden januar. Usikkerheten internasjonalt sår tvil om de videre vekstutsiktene for norske eksportører. Svekket handel og økonomisk aktivitet internasjonalt vil bety en svakere utvikling også i Norge. 

Dersom internasjonal etterspørsel kjøles ned, er det begrenset hvor lenge vi kan dra oss selv etter håret her hjemme.

At inflasjonen her til lands for tiden er over målet, skyldes kun norske forhold. Kostnadspresset hos våre handelspartnere har avtatt, og i Norge ligger importert inflasjon rundt 1 prosent. Godt under inflasjonsmålet, altså. Dersom internasjonal etterspørsel kjøles ned, er det begrenset hvor lenge vi kan dra oss selv etter håret her hjemme. Hvis utsiktene for produksjon og omsetningsvekst svekkes for norske bedrifter, er det ikke like rasjonelt å fortsette å holde på arbeidskraften. Da svekkes også etterspørselsveksten og prispresset i norsk økonomi.

Vi trenger ikke rentekutt? Joda, vi gjør det. Det er det «alle» norske bedrifter og husholdninger lenge har ventet og håpet på. Norges Bank bør ikke bidra med mer usikkerhet nå. Uten rentekutt kan vi få en dårligere utvikling i økonomien enn vi hadde trengt å ha.

Norges Bank kan kutte renten nå og heller se an den videre utviklingen. Ved å gjøre det, kan de levere litt mer trygghet i en ellers utrygg verden.

Vårt økonompanel skriver hver uke om makroøkonomi, markeder og økonomisk politikk

15. mars Espen Henriksen En dobbeltmoralsk rødfis om Oljefondet
8. mars Erica Dalstø Svenskehandel blir svindyrt
1. mars Harald Magnus Andreassen og Dane Cekov Går USA bananas?
22. februar Olav Chen USA-eksepsjonalisme
15. februar Kjetil Olsen og Lars Mouland Hjemmelagd kronesvekkelse
8. februar Kyrre Aamdal Norgesprisen ikke så dum
1. februar Kjetil Martinsen Arbeidskraftmyten
25. januar Kristian Tafjord Nei, det er fortsatt ikke valutaintervensjoner
18. januar Marius Gonsholt Hov Boka som ble for full av feil
11. januar Frank Jullum Lønnsmodell til besvær

Makro

Informasjon om bruk av AI