– Ja, selvfølgelig. Det mener jeg bryter med redaktøransvaret, sier Bodahl-Johansen.
Kierulf: – Total ansvarsfraskrivelse
– Dersom man setter en artikkel på trykk selv handler det om én type situasjon. Men hvis man ikke engang har et valg, er man i en helt annen situasjon. Hvis dette er tilfellet fremstår det som en total ansvarsfraskrivelse som er uforenlig med det redaksjonelle ansvaret en redaktør har for en avis, sier førsteamanuensis Anine Kierulf ved Universitetet i Oslo.
– ANSVARSFRASKRIVELSE: Anine Kierulf, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Foto: NTB
– Betyr dette en pulverisering av redaktøransvaret?
– Det fremstår åpenbart at en redaktør ikke kan bli dømt i en situasjon der det blir publisert artikler uten at man vet at de eksisterer på redaktørens forside, sier hun.
– Jeg er nysgjerrig på hva Norsk Presseforbund og Amedia har tenkt rundt dette temaet. Hvis de ikke har noe godt svar, reiser det spørsmålet om de har tenkt rundt temaet.
– Dagens regler for redaktøransvar tar utgangspunkt i en papirverden. En digital verden reiser helt andre problemstillinger, selv om de har tilknytning til det grunnleggende, sier Kierulf.
Brudd på medieansvarsloven
Generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening kjente heller ikke til Amedias praksis for automatisk publisering av personaliserte artikler på tvers av Amedias nær 100 aviser. Noen døgn etter henvendelsen har hun likevel tenkt seg nok om til å svare:
– Systemer der det ikke går tydelig fram hvem som er redaktør, og der redaktøren ikke har noen reell mulighet til å påvirke innholdet, vil kunne være i strid med medieansvarsloven, sier hun.
STRID MED LOVEN: – Systemer der det ikke går tydelig fram hvem som er redaktør, og der redaktøren ikke har noen reell mulighet til å påvirke innholdet, vil kunne være i strid med medieansvarsloven, sier Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Foto: NTB
– I denne sammenhengen er det først og fremst det juridiske redaktøransvaret som er sentralt.
– Redaktøren har ansvar for det innholdet som publiseres på mediets plattformer og kanaler. Det er viktig at det går tydelig fram hvem som har redaktøransvaret. I utviklingen av nye tilbud må medeiere sørge for at de ikke svekker redaktøransvaret og redaktørens rolle, sier hun.
– Skal da en redaktør være ansvarlig for forsidehenvisning som er plassert automatisk uten at han har noen mulighet til å være kjent med det?
– Dersom redaktøren har gitt en generell godkjenning av en slik publisering på sine plattformer, så vil han eller hun samtidig ha akseptert et visst ansvar for dette.
– Er Redaktørforeningen komfortabel med at slik automatisk personalisert publisering skjer uten den lokale redaktørens mulighet til å oppdage at saken står på hans eller hennes forside?
– Spørsmålet er ikke hva redaktørforeningen er komfortabel med, men hva den enkelte redaktør er komfortabel med, og har akseptert.
Norsk presse: Dette må vi diskutere
Elin Floberghagen, som er generalsekretær i Norsk Presseforbund, gir heller ikke inntrykk av å ha viet temaet mye oppmerksomhet. Svaret Finansavisen får etter en grundig orientering og flere spørsmål er følgende:
«Du trekker frem viktige og prinsipielle problemstillinger om redaktøransvar, som er verdt å diskutere videre», samt «de problemstillingene du reiser mer prinsipielt, vil vi drøfte videre i Norsk Presseforbund. Etter mitt syn er det viktig å ta vare på hovedregelen om at den enkelte redaktør er ansvarlig for det som publiseres i egne kanaler.»
MÅ DISKUTERE: - De problemstillingene du reiser mer prinsipielt, vil vi drøfte videre i Norsk Presseforbund, sier generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund. Foto: NTB
Medieadvokat Kyrre Eggen i CLP er tydelig på det siste:
– Rettslig er redaktøransvaret et kontrollansvar. Man er ansvarlig med mindre man har gjort forsvarlige tiltak for å unngå at det som er kritikkverdig blir publisert, enten det er ærekrenkelse, rasisme eller annet som blir publisert.
Kyrre Eggen: Harmonerer ikke så bra
– Hva tenker du om at redaktøren ikke har noen mulighet til å være kjent med hva som publiseres, og ei heller har mulighet til å endre det?
– Spørsmålet er om det harmonerer med loven om redaksjonell frihet når salgsavdelingen styrer hvilke artikler den enkelte leser vises for. Det harmonerer ikke så bra med redaktørens redaksjonelle frihet. Redaktøransvaret, i betydningen redaktørens personlige ansvar, faller ikke bort av den grunn. Det vil bero på en konkret vurdering av om redaktøren i den enkelte situasjonen kan påberope at den sentraliserte styringen betyr at han ikke kan lastes for manglende kontroll med innholdet, sier Eggen.
– Pulveriseres ikke redaktøransvaret når beslutningen om autopublisering av samarbeidsartikler er fattet av en konsernsjef i Amedia, og der den lokale redaktøren ikke har noen mulighet til å vite hva som vises på hans nettavis?
– Jo, som nevnt har dette en side til både redaksjonell frihet og redaksjonelt ansvar. I den utstrekning det finnes overstyringsmekanismer for redaktøren til å endre eller fjerne artikler, bedrer det forholdet til prinsippet om redaksjonell frihet som lov om redaksjonell uavhengighet er bygget på, sier Eggen.
Amedia-avisenes forsider er imidlertid personalisert slik at forsiden i hver avis eksisterer i titalls eller hundretalls ulike versjoner til enhver tid.
Amedia-konserndirektør John Kvadsheim berørte ikke kjernen i dette spørsmålet da han ble konfrontert med det fredag. På oppfordring om å berøre temaet, og svare på kritikken, har han gitt til svar at han ikke er tilgjengelig for å svare.
