<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Offentlig pengebruk er ute av kontroll

I en vanlig norsk bedrift ville økonomer tenkt at kostnadsgaloppen setter hele bedriften i fare, skriver Nina Riibe i Econa.

    Publisert 10. okt. 2019 kl. 19.56
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 473 ord
    VIL BLIDGJØRE ALLE: Regjering og Storting bevilger mer til alt, uten å tilpasse seg en fremtid uten inntekter fra norsk olje og gass, skriver artikkelforfatteren. Her statsminister Erna Solberg (t.v.) og finansminister Siv Jensen. Foto: NTB Scanpix

    Størrelsen på statsbudsjettet har de siste ti årene vokst med 500 milliarder kroner. Neste år vil vi bruke over 1.400 milliarder. I en vanlig norsk bedrift ville slike kostnadsøkninger utløst alarmklokker for lenge siden. Regjering og Storting har derimot bevilget mer til alt, uten å tilpasse seg en fremtid uten inntekter fra norsk olje og gass. Uten dem har vi et helt enormt finansieringsproblem.

    Alle forstår behovet politikerne har for å bruke stadig mer penger. Ingen blir gjenvalgt ved å kutte i viktige prosjekter og populære poster. Det er svært få som vil sitte i opposisjon og love færre goder og mindre penger. Men utviklingen i statsbudsjettene må snu, pengebruken må under kontroll. I en vanlig norsk bedrift ville økonomer tenkt at kostnadsgaloppen setter hele bedriften i fare. Politikere fra alle partier må finne sammen og ta ansvar. Uansett partifarge og uansett andre motsetninger.

    Nina Riibe. Foto: Econa

    Regjeringen har riktignok begrenset handlingsregelen til 3 prosent av Oljefondets avkastning og holdt seg innenfor prosenttaket. Men det hjelper lite når det samme Oljefondet har slått alle rekorder. Med fallende oljeinntekter kan vi ikke forvente en tilsvarende vekst i fondet. Oljepengebruken er dermed ikke bærekraftig på sikt, selv om den er innenfor handlingsregelen.

    Utgiftene til Folketrygden alene øker med nær 10 milliarder hvert eneste år

    Denne høsten starter de fleste partiene programprosessen til stortingsvalget i 2021. Det er på tide at de diskuterer kutt, trimming og tilpasning – ikke nye og hemningsløse økninger. Det håper og tror jeg de gjør. Men de første grepene må tas allerede nå.

    Econa mener regjeringen må starte med å bremse veksten i pengebruk. Utgiftene til Folketrygden alene øker med nær 10 milliarder hvert eneste år. Vi ser kanskje allerede i 2020-budsjettet at utgiftene øker mer enn en ansvarlig økning i oljepengebruken kan dekke. Opposisjonen må ta det samme ansvaret, både i diskusjon om faktiske kutt og i sine egne alternative budsjetter.

    Slik en bedrift kan slippe harde kuttrunder ved å øke inntektene på nye områder, kan Norges omstilling bli mye mindre smertefull dersom det skapes flere lønnsomme bedrifter

    Dette er et stort taktskifte i budsjettbehandlingen. Skal politikerne klare skiftet, og lage balanserte budsjetter, må de finne sin indre økonom. Politikerne bør lytte mer til noen av de dyktigste økonomene vi har; departementet med høyest Econa-andel, nemlig deres egne i Finansdepartementet.

    Slik en bedrift kan slippe harde kuttrunder ved å øke inntektene på nye områder, kan Norges omstilling bli mye mindre smertefull dersom det skapes flere lønnsomme bedrifter. Norge trenger bedrifter som tilbyr arbeidsplasser, gir overskudd som kan gå til nye investeringer og som gir skatteinntekter. Vi som samfunn må heie på verdiskaperne.

    Økonomene våre jobber for å styrke bedriftenes verdiskaping hver eneste dag, slik at samfunnets ressurser brukes på en best mulig måte. Slik kan vi bidra i den krevende omstillingen av Norge.

    Nina Riibe

    Adm. direktør i Econa