<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Danske Bank vender tommelen ned for skatt

Sjømatnæringen kan nå 200 milliarder i verdiskapning om få år – om ikke kapitalen flykter fra lakseskatter, skriver Trond F. Mellingsæter i Danske Bank.

Publisert 3. sep. 2019 kl. 11.59
Oppdatert 3. sep. 2019 klokken 12.00
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 483 ord
ANDRE LAND MELDER SEG: I dag står norske selskaper bak syv av ti laks som spises på matbordene rundt om i verden, men Norge kan ikke lenger belage seg på å være så dominerende, skriver artikkelforfatteren. Foto: Iván Kverme

Kapital er det komparative fortrinnet vi snakker for lite om i sjømatnæringen. Den norske sjømatnæringen har nå passert en verdiskapning på 100 milliarder kroner, og hadde ikke vært der den er i dag uten en velfungerende norsk finansnæring og finansielt økosystem. Men kravet om særskatter på sjømat kan ødelegge grunnlaget for videre vekst.
Fra første rogn klekkes til fisken slaktes tar det omtrent to år. Hele veien trengs mye kapital, blant annet til vaksiner, fôr, teknologiutvikling og ikke minst det å skaffe konsesjon. I tillegg er det evnen til å stå igjennom dårlige år. I oppdrettsnæringens spede begynnelse på 80-tallet satt alle på sin lille tue med hver sin lille laksemerd. Risikoen var skyhøy, og konkursene mange. Overskudd det ene året, og nesten konkurs det påfølgende.

Ifølge Sjømat Norge betyr det at det må investeres for hele 80 milliarder kroner årlig

I dag er oppdrettsbransjen en av våre mest profesjonaliserte næringer. Vi har et komplett økosystem, der det gror godt i alle deler av verdikjeden. De børsnoterte selskapene er høyt etterspurt på en velfungerende Oslo Børs, og de fleste får finansiert nye prosjekter til en fornuftig pris.

Sjømatnæringen har svært ambisiøse mål for årene som kommer, med en femdobling av volumet innen 2050. Ifølge Sjømat Norge betyr det at det må investeres for hele 80 milliarder kroner årlig. Smak på det tallet, det er nesten 20 ganger byggekostnaden for Operaen i Oslo, i året!

Trond F. Mellingsæter. Foto: Iván Kverme

Men, en mørk politisk sky lurer faretruende i horisonten. Det er med økende uro vi følger debatten om særskatter for havbruksnæringen. Her oppe i nord er vi ganske langt fra markedene sør i Europa og Asia, og et av de klareste konkurransefortrinnene våre har nettopp vært tilgangen til kysten og fjordene.

Har du hørt om særskatt på kylling? Eller grunnrente på dansk gris fordi landet er så flatt?

I dag står norske selskaper bak syv av ti laks som spises på matbordene rundt om i verden, men Norge kan ikke lenger belage seg på å være så dominerende. Konkurransen fra utlandet er hard, og Norges fordel med kyst og fjord utfordres nå fra andre land som driver storstilt utbygging av landbaserte sjømatanlegg.

Økt skattelegging vil helt sikkert bremse veksten. Vi kjenner kapitalen så godt at vi vet at den forsvinner utenlands hvis avkastningen faller. Og skal vi kunne konkurrere med produkter med betydelige lavere kostnader enn oss må vi ha like og stabile rammebetingelser. Har du hørt om særskatt på kylling? Eller grunnrente på dansk gris fordi landet er så flatt? Nettopp.

Kapital spiller og har spilt en svært viktig rolle for norsk sjømatnæring. Tilgang på kapital er helt avgjørende for at næringen skal nå vekstmålene frem mot 2050. For at tilgangen til kapital skal være like gode som i dag, må rammebetingelsene forbli stabile og konkurransedyktige. Forvaltet riktig er 100 milliarder bare første rundingsbøye. Da trenger vi flatt hav så vi ikke havarerer på grunnrenten.

Trond F. Mellingsæter

Landsjef for Danske Bank i Norge