SKJEVT STYRKEFORHOLD: Dersom offentlige anskaffelser er et monster, må trollet selv ut i dagen for å vise at det tåler lyset, skriver Tore Frellumstad. Foto: Hilde W. Wibe

Offentlige anskaffelser som sprekker i dagslys

Leverandørenes klager blir ofte møtt med omfattende prosesskrift fra oppdragsgivers advokater, skriver Tore Frellumstad i Abelia.

Noen har beskrevet offentlige anskaffelser som et anbudsmonster, og et forenklet regelverk skulle temme uhyret. Med et monster bevæpnet til tennene, kan selv de beste intensjoner komme til kort. Kanskje er det bare dagslyset som kan få trollet til å sprekke.

Etter omfattende kritikk av anskaffelsesreglene og praktiseringen av disse, ble det i 2012 nedsatt et utvalg med formål å vurdere og foreslå endringer i den såkalte særnorske delen av regelverket for offentlige anskaffelser. Parallelt gjennomførte EU en revisjon av sitt regelverk, hvor formålet var å øke fleksibiliteten og redusere de administrative byrdene for oppdragsgivere og leverandører, samt å avklare enkelte rettsspørsmål. Resultatet ble innføringen av nye anskaffelsesregler i 2017. I år la regjeringen frem stortingsmeldingen «Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser». Hensikten er å gjøre bedre og mer effektive innkjøp.

Fryktkultur i det offentlige ble av utvalget pekt på som et betydelig problem

En forenkling av regelverket var nødvendig også for å redusere konfliktnivået. Fryktkultur i det offentlige ble av utvalget pekt på som et betydelig problem. Et komplisert regelverk i kombinasjon med kostbare konsekvenser ved feil, skaper frykt blant oppdragsgiverne. Dette kan igjen medføre overdrevet bruk av ressurser på konflikthåndtering for å unngå ansvar.

Totalt er det rundt 3.000 offentlige oppdragsgivere i Norge, og disse har svært ulik kompetanse. Innkjøper skal ikke bare foreta en anskaffelse som best mulig dekker et behov innenfor noen økonomiske rammer, men dette skal i tillegg gjennomføres i tråd med et regelverk som ivaretar ulike hensyn. Det krever innsikt på svært forskjellige fagområder.

Til tross for endringene i regelverket, opplever Abelia at konfliktnivået i anskaffelsesprosessene kan være svært høyt. KOFA, som er klageorganet for offentlige anskaffelser, ble etablert i 2003 som en alternativ tvisteløsningsmodell til ordinær domstolsbehandling. Det uavhengige klageorganet skulle gi en raskere, rimeligere klagemulighet for leverandørene på et lavere konfliktnivå.

Mange leverandører har ikke mulighet til å bevæpne seg med advokater for å imøtegå oppdragsgiveres juridiske argumentasjon

Men i praksis blir leverandørenes klager ofte møtt med omfattende prosesskrift fra oppdragsgivers advokater. Det er ikke betryggende når store offentlige innkjøpere ikke selv svarer på klager fra små leverandører, men i stedet bruker eksterne advokater som våpendragere. Det skaper en ubalanse som etter Abelias oppfatning er et alvorlig skår i hensikten bak KOFA som konfliktløser. Mange leverandører har ikke mulighet til å bevæpne seg med advokater for å imøtegå oppdragsgiveres juridiske argumentasjon. Det skal heller ikke være nødvendig med en slik ressursbruk på noen av sidene. Særlig betenkelig blir det når offentlige oppdragsgivere bruker fellesskapets midler for å gjendrive leverandørene, samtidig som leverandørene som gjennom skatter og avgifter bidrar til finansieringen av det offentlige ikke har råd til å ta opp kampen.

Offentlige oppdragsgivere som ikke selv vil besvare klager fra leverandørene, bidrar til å undergrave ordningen med en rask og rimelig løsning. I stedet blir det et våpenkappløp for de som har økonomisk mulighet til å delta og konflikten ender i de ordinære domstolene.

Dersom offentlige anskaffelser er et monster, må trollet selv ut i dagen for å vise at det tåler lyset.

Tore Frellumstad

Advokat i Abelia


Daglig leder

RH Raadgiverhuset Rekruttering • Statsbygd i Trøndelag

Les også