SIER NEI TIL LOV OM GOD HANDELSSKIKK: Vi er fortsatt ikke overbevist om at forbrukerne vil merke en klar forbedring i form av bedre utvalg og lavere priser som følge av loven, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Dreamstime

Regulering til liten nytte i dagligvarebransjen

Lov om god handelsskikk er ikke nødvendigvis det beste og mest velegnede virkemiddelet for å øke forbrukervelferden, skriver Iman Winkelman i Virke.

Dagligvareleverandørenes forening imøtegår på en saklig måte våre innvendinger mot den foreslåtte loven om god handelsskikk. Vi er ikke overrasket over at DLF forsvarer regjeringens lovforslag. Kort oppsummert mener foreningen at loven vil bidra til bedre forhandlinger som grunnlag for mer balanserte og effektive kontrakter i dagligvaremarkedet.

Fra vår side er vi fortsatt ikke overbevist om at forbrukerne vil merke en klar forbedring i form av bedre utvalg og lavere priser som følge av loven. Ei heller er det presentert troverdige beregninger som viser den samlede samfunnsøkonomiske gevinsten ved forslaget, eller hvordan den eventuelle gevinsten fordeler seg mellom aktørene i verdikjeden.

Det eneste vi med sikkerhet vet, er at kiosk- og bensinstasjonsnæringen sammen med dagligvarebransjen må vente økte etterlevelseskostnader dersom loven blir en realitet. Også skattebetalerne kommer dårligere ut i form av økt offentlig ressursbruk, ettersom en følgeeffekt av lovforslaget er etableringen av enda et nytt statlig tilsyn.

Lovforslaget innebærer også en uheldig konkurransevridning

Både DLF og Virke KBS er opptatt av at forbrukerne skal eksponeres for et dagligvaremarked preget av konkurranse, bredt utvalg og fornuftige priser. For å stimulere til dette kan vi velge å innføre lov om god handelsskikk som kort oppsummert innebærer:

  • Omfattende dobbeltregulering av bestemmelser som allerede er inntatt i annen lovgivning, og som dermed ikke tilfører noe nytt.
  • Lovfesting av at forhandlinger mellom leverandør og detaljist skal være basert på redelighet, forutberegnelighet og gjensidig respekt. I seg selv er vi selvsagt ikke motstandere av at forretningsforhold baseres på slike normer. I praksis er det imidlertid håpløst all den tid begrepene er sterkt subjektive. I en uttalelse fra Justisdepartementet i anledning den aktuelle bestemmelsen heter det da også at begrepene bør konkretiseres og tydeliggjøres ytterligere.
  • En mer komplisert hverdag for mange næringsdrivende. Vi er usikre på om forbrukerne kommer bedre ut av at en bensinstasjonsforhandler på Toten må bruke tid på å begrunne skriftlig hvorfor karameller fjernes fra eget vareassortiment til fordel for jordbær. Lovforslaget innebærer også en uheldig konkurransevridning, ved at tilstøtende næringer til servicehandelen som omsetter mange av de samme varene som kiosker og bensinstasjoner, ikke er foreslått omfattet av loven.

Iman Winkelman. Foto: Virke

Vår konklusjon er at lov om god handelsskikk ikke nødvendigvis er det beste og mest velegnede virkemiddelet for å øke forbrukervelferden. Dersom man har et reelt politisk ønske om å oppnå dette, bør alle aktører som er en del av det samlede dagligvaremarkedet gis lik mulighet til å konkurrere om å tilby forbrukerne en komplett handlekurv.

En endring av dagens salgsbevillingsforbud i alkoholforskriftens paragraf 3-14, vil sette kiosker og bensinstasjoner i stand til å konkurrere på like vilkår med dagligvarebransjen. I neste omgang innebærer dette økt konkurranseintensitet som kommer forbrukerne til gode i form av lavere priser, bedre utvalg og økt tilgjengelighet. Vårt forslag innebærer heller ikke behov for økt offentlig ressursbruk. Kanskje noe å gruble på i forlengelsen av at man fra myndighetenes side leter med lys og lupe etter hvem som kan øke konkurransen i dagligvaremarkedet?

Iman Winkelman

Leder for Virke kiosk, bensin og servicehandel


Daglig leder

RH Raadgiverhuset Rekruttering • Statsbygd i Trøndelag

Les også