Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge.
Ifølge Finansavisen 23. september har arbeidsgruppen som har vurdert alternative referanserenter konkludert med at Nibor må bort. Dette er feil. Arbeidsgruppens mandat og rapport er helt klar på at det skal søkes etter alternativer til Nibor, ikke erstatninger. Muligheten til å velge mellom alternativer er bra, og det følger også av ny EU-regulering at brukere av referanserenter skal ha et alternativ klart i tilfelle den referanserente som de har brukt i kontrakter skulle bli borte.
Verdens mest benyttede rentereferanser i finansielle kontrakter og instrumenter går under fellesbetegnelsen «iborene», avledet fra Interbank Offered Rate – renter som tilbys på utlån. Mest kjent er Libor som fastsettes i London og Euribor i Brussel. Nibor er vår norske variant.
I kjølvannet av finanskrisen ble det avdekket faglige svakheter ved iborene og manipulasjon av dem. Faglig ble det pekt på tynt markedsgrunnlag – lite usikret utlån mellom banker – og at rentene etter hvert hadde fått innbakt en ikke ubetydelig risikopremie på bank. En slik risikopremie passer ikke å ha med inn i alle typer kontrakter. På denne bakgrunn ble referanserenter som tema brakt opp på høyeste internasjonale politiske nivå, i G20 gjennom Financial Stability Board (FSB). Fastsettelsen av rentene ble også underlagt offentlig regulering i en rekke land, også i Norge.
Det er nylig fastsatt reformerte rammeverk for både Libor og Euribor. Slikt arbeide pågår også for Nibor gjennom en pågående høring i regi av Norske Finansielle Referanser AS (NoRe).
Hva som faktisk blir de mest sentrale referanserentene i fremtiden vet ingen. Én utfordring med de nye alternativene er at de bare har løpetid én dag, mens iborene har løpetid opp til 12 måneder (Nibor opp til seks måneder). Uansett er det viktig at det arbeides grundig med både utvikling av Nibor og alternativer til denne for å sikre at markedet har velfungerende referanserenter med høy tillit.
