Hvitvaskingssmekk for eiendomsbransjen

MYE GRUMS: Antatt risiko for hvitvasking og terrorfinansiering i eiendomsmeglerbransjen er nå oppjustert til å være medium/høy, skriver de to Deloitte-partnerne. Illustrasjonsfoto: Even Schjenken

Kjøp og salg av eiendom er en hyppig brukt hvitvaskingsmetode. Bransjen har en lang vei å gå, skriver Christine Downing og Marianne Reikvam i Deloitte.

Gjennom sommeren har det vært flere oppslag om Finanstilsynets tilsyn med bank- og finansbransjen og eiendomsmeglingsbransjen. Rapporter etter tilsyn er fulgt opp med en oppdatert risikovurdering for hvitvasking og terrorfinansiering fra Finanstilsynet, pressemeldinger fra EU om sårbarhetspunkter hos rapporteringspliktige og veiledning datert 2. september 2019 er direkte rettet mot eiendomsmeglingsvirksomhetenes etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. Finanstilsynets signaler om prioritering av hvitvaskingstilsyn bør tas på alvor.

Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet
Christine Downing. Foto: Deloitte
Marianne Reikvam. Foto: Deloitte

Finanstilsynets rapport viser en klar «modenhetsforskjell» i de ulike bransjene. Mens det i bank- og finansbransjen rapporteres om manglende oppfølgning og utføring av lovpålagte plikter, viser tilsynets rapporter at eiendomsbransjen har en lang vei å gå også på bevisstgjøring av hvilke plikter man har.

Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet. Eiendomsmeglerbransjen er derfor rapporteringspliktig, og har fått et særskilt ansvar for å motarbeide slik hvitvasking. Foretakene må være seg bevisst risikoen for å bli benyttet til hvitvasking, og rutiner må være direkte knyttet til risikovurderingen.

Antatt risiko for hvitvasking og terrorfinansiering i eiendomsmeglerbransjen er nå oppjustert til å være medium/høy. Risikoen er høyere for næringseiendom enn for privatboliger. Finanstilsynet skisserer et hvitvaskingsscenario hvor illegale midler investeres i fast eiendom, deretter reinvesteres og integreres i den legale økonomien. Illegale midler eller svart arbeid benyttes for å oppgradere eiendommene, og når eiendommen selges eller leies ut, blir de illegale midlene hvitvasket og integrert i den legale økonomien.

Særlig interessant er Finanstilsynets fokus på bruk av blankoskjøte som verktøy for å hvitvaske utbytte fra straffbare handlinger. Økokrim legger til grunn at et blankoskjøte kan benyttes til å anonymisere bakmenn – det bør være et tankekors for eiendomsaktørene i bransjen.

Særlig interessant er Finanstilsynets fokus på bruk av blankoskjøte som verktøy for å hvitvaske utbytte fra straffbare handlinger

Som både Finanstilsynets og EUs pressemelding i slutten av juli viser, gjenstår en rekke sårbarhetsområder hva gjelder arbeidet for å håndtere risiko for hvitvask. Komplekse selskapsstrukturer vanskeliggjør muligheten for kontroll av reell rettighetshaver – og med det kjenne kunden og midlenes opprinnelse med sikkerhet. Falsk dokumentasjon benyttes for å skjule identitet, fiktive lån, og flytting av aktiviteter til markeder eller aktører med mindre fokus på antihvitvaskarbeid kan være effektive virkemidler for en hvitvasker.

Meglerbransjen har fått et viktig ansvar i antihvitvaskingsarbeidet, og oppmerksomheten fra både Finanstilsynet og EU kan forventes å intensiveres. Oppdaterte risikovurderinger og rutiner er ingen hvilepute, det kreves et aktivt eierskap og en aktiv forvaltning av egne rutiner og retningslinjer som skal sikre både etterlevelse og effektiv drift. Etter vår oppfatning vil det bli avgjørende for både lønnsomhet og eksistens å gjennomføre de nødvendige investeringer i egne styringsdokumenter for å unngå å enten drukne i rapporteringsplikten, eller å snuble i regelverket.

Christine Downing

Partner og eiendomsadvokat

Marianne Reikvam

Partner og leder for Forensic-enheten i Deloitte Norge


Les også