Schjødt: Grønnfargen i ESG må være ekte – ikke skryt

Det trengs uavhengige selskaper for å vurdere ESG, mener Knut Bergo og Andreas Lowzow i Advokatfirmaet Schjødt.

VIL UNNGÅ GRØNNVASKING: EU arbeider med en «taksonomi»; et detaljert europeisk regelverk for å klassifisere hvilke investeringer som er bærekraftige, skriver artikkelforfatterne. Her fra omgivelsene rundt Equinors generalforsamling i mai. Foto: NTB Scanpix
Debattinnlegg

I Finansavisen 30. september uttrykker Peter Hermanrud (på vegne av Norske Finansanalytikeres Forening) bekymring for at rapporteringer om ESG (Environmental, Social, Governance) blir «miljøskryt» og «information overload». 

Ulike standarder og vage formuleringer kan lede til «grønnvasking», der noen forsøker å fremstå som mer miljøvennlige enn de er

ESG-rapportering går enkelt fortalt ut på at de børsnoterte selskapene, i tillegg til finansielle måltall, i økende grad omtaler ikke-finansielle forhold knyttet til bærekraft og klimarisiko.

Vi ser frem til at ESG-rapporteringen øker, men deler bekymringen for at ulike standarder og vage formuleringer kan lede til «grønnvasking», der noen forsøker å fremstå som mer miljøvennlige enn de er. Det er imidlertid flere gode tiltak på gang for å unngå dette.

Knut Bergo. Foto: Schjødt
Andreas Lowzow. Foto: Schjødt

EU arbeider med en «taksonomi»; et detaljert europeisk regelverk for å klassifisere hvilke investeringer som er bærekraftige. Dermed får selskapene og finansnæringen et felles grønt regnskapsspråk å forholde seg til, og de legale kravene til transparens og rapportering skjerpes. Eksempelvis må aktører i finansbransjen som ønsker å tilby grønne produkter være tydelige på hvordan de vurderer sine investeringer og opplyse på hjemmesiden om metoden som benyttes. Det vil sannsynligvis også komme pålegg om at forvaltere og verdipapirforetak må spørre nye kunder om de ønsker bærekraftig plassering. Dette skal bidra til mer og billigere kapital til grønne prosjekter, men på korrekte premisser, der grønnfargen er ekte og selskapenes fortsatte karbonavtrykk ikke underspilles.

Manglende standardisering kan også lede til grønnvasking av enkelte prosjekter

Det er likevel viktig å erkjenne de praktiske utfordringene med å utpensle et tilstrekkelig presist grønt klassifiseringssystem, og i å bruke det riktig på den store floraen av selskaper og prosjekter. Til nå har dette vært overlatt til selskaper og finansinstitusjoner med tidlig interesse for grønn finans, støttet av internasjonale byråer som analyserer de største selskapene. En videreføring av disse gode initiativene alene kan føre til at mange norske selskaper ikke kommer med og får manglende oppfølging og veiledning. Manglende standardisering kan også lede til grønnvasking av enkelte prosjekter, og slik svekke tiltroen til grønn finans. Det er åpenbare interessekonflikter tilstede, som forsterkes når det nå i økende grad er markedsfordeler med en merkelapp som et (tilstrekkelig) grønt investeringsobjekt, slik artikkelen beskriver.

Vi arbeider for tiden med etableringen av et uavhengig selskap som «grønnrater» alle selskapene på Oslo Børs med mer. Utviklingen av et konkret, grønt regnskapsspråk vil da ikke bli overlatt til aktører med egeninteresse og politikere og byråkrater uten nærkontakt med næringslivet. Arbeidet krever naturvitenskapelig analysekraft og dyp forståelse av næringer, markeder og risikoforhold. Det er åpenbare synergieffekter, og finansbransjen bør derfor gå sammen for å få på plass et slikt spesialisert selskap som leverer tjenester til alle interesserte parter. Det blir bedre og billigere for sparekundene, og finansnæringen kan slik bidra til at det grønne skiftet kommer raskere.

Konkret, og som svar på NFFs bekymring, vil dette bety følgende: Når et selskap leverer en lang ESG-rapport vil den bli lest av nøytrale eksperter i ratingselskapet, som kan vurdere om dette holder vann i etter mest mulig objektive og omforente kriterier, eller mest er tomme ord på resirkulert papir.

Knut Bergo og Andreas Lowzow

Partnere i Advokatfirmaet Schjødt

Kommentar
Debattinnlegg