Bedre jernbane krever mer enn penger

INFRASTRUKTUR I UORDEN: Her har et tog stanset etter at et tre rev ned en kjøreledning på Østfoldbanen. Foto: NTB Scanpix

Er det for lett å be om mer penger? Og for vanskelig å se kritisk på egen kompetanse? Tore Kåss spør.

Det er stilt berettigede spørsmål om kvalitetsmåling og bonus mv. for de togoperatørene som vinner anbudskonkurransene, når de også er sterkt avhengig av kvaliteten og oppetiden for den infrastrukturen som Bane NOR stiller til disposisjon.

Har det egentlig vært stilt spørsmål ved hvor konkurranseutsetting er mest påkrevd – og burde starte – når målet er bedre kvalitet i togtilbudet?

Hvor lenge skal man få lov til å utelate innstilte tog (altså uendelig forsinkede tog) fra punktlighetsstatistikken?

Muligens er den bedrøvelige tilstanden i jernbaneinfrastrukturen forårsaket av en generell norsk jernbanesyke – og kanskje – psyke. Her på berget kappes jo de politiske partiene om hvem som øker bevilgningene til jernbanen mest. Typisk nok trekker samferdselsministeren innledningsvis i sin pressemelding om statsbudsjettet frem at jernbanebevilgningene har økt med 88 prosent siden 2013. Fant han ikke noe å si om gode resultater? Nei, og hvor lenge skal man få lov til å utelate innstilte tog (altså uendelig forsinkede tog) fra punktlighetsstatistikken?

I budsjettdebatten de kommende dagene og ukene vil det nok bli lettere å se kamp om penger enn om kvalitet, kompetanse og kvalitet, nå vel å merke når det gjelder infrastrukturen. Samtidig kan en spørre om de økte pengestrømmene bidrar til svekket selvkritikk og kostnadsoverskridelser. Er det for lett å be om mer penger? Og for vanskelig å se kritisk på egen kompetanse?

Hvem går i bresjen for et jernbanemirakel ved først og fremst, og inkludert infrastrukturen, å kreve (konkurranse om) kvalitet, kompetanse og tilbuds- og markedsresultat?

Tore Kåss

Moss


Les også