<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Farvel Nibor?

Å gå over fra Nibor til Nowa, slik en arbeidsgruppe nedsatt av Norges Bank foreslår, innebærer en radikal endring, skriver BAHR-advokat Snorre Lyse.

    Publisert 10. okt. 2019 kl. 20.03
    Oppdatert 11. okt. 2019 klokken 09.25
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 638 ord
    NORGES BANK VIL HA NOWA: Aktører i næringslivet med lån i norske kroner bør kjenne sin besøkelsestid for å være forberedt på endringen som kommer, skriver artikkelforfatteren. Her sentralbanksjef Øystein Olsen. Foto: Are Haram

    Arbeidsgruppen nedsatt av Norges Bank for å erstatte Norges viktigste rente, Nibor (Norwegian InterBank Offered Rate), har levert sin anbefaling. Ved å gå over til en transaksjonsbasert overnattenrente, Nowa (Norwegian Overnight Weighted Average), har arbeidsgruppen foreslått en radikal endring av hvilken referanserente som brukes for blant annet næringslivslån i Norge, noe som vil ha konsekvenser for låntagere i næringslivet og deltagere i derivatmarkedet. Aktører i næringslivet med lån i norske kroner bør kjenne sin besøkelsestid for å være forberedt på endringen som kommer.

    Storbritannia har kommet langt i dette arbeidet, og har valgt å bruke ulike former for overnattenrenter som basis for sine alternative referanserenter

    Referanserenter brukes i et utall finansielle kontrakter i ulike valutaer verden rundt. Etter den såkalte Libor-skandalen har myndighetene sammen med finansnæringen arbeidet med å finne alternative referanserenter som baserer seg på faktiske transaksjoner, og ikke på rapporterte estimater fra panelbanker slik som Libor (og Nibor) gjør i dag. USA og Storbritannia har kommet langt i dette arbeidet, og har valgt å bruke ulike former for overnattenrenter som basis for sine alternative referanserenter. EU har imidlertid åpnet opp for at den tilsvarende referanserenten for Euro, Euribor, kan få leve videre (etter reformer). Om Norge velger å følge utviklingen til Libor, slik anbefalingen fra arbeidsgruppen tilsier, vil det derfor være mulig at vi ender opp med en annen type referanserente enn EU.

    Snorre Lyse. Foto: BAHR

    For næringslivslån i norske kroner angis ofte renten kunden må betale som Nibor (gjerne tre måneder) pluss en margin. Dette er en praktisk måte å holde renten «flytende», i den forstand at Nibor-elementet av rentekostnaden følger utviklingen i pengemarkedet over tid mens bankens påslag er fast.

    Ved overgang til Nowa, som arbeidsgruppen foreslår å anvende i en «reformert» versjon med Norges Bank som administrator, vil rentekostnaden beregnes som Nowa pluss margin. Ettersom Nowa ikke nødvendigvis gir samme resultat som Nibor, blant annet fordi denne renten er forutsetningsvis tilnærmet risikofri mens Nibor inneholder et kredittpåslag (motpartsrisiko), må nok også marginen reforhandles slik at rentekostnaden som sådan ikke endres.

    Loan Market Association, som tilbyr malformater for lånedokumentasjon i det syndikerte lånemarkedet, har allerede innarbeidet klasuler i sine låneavtalemaler som tar høyde for en endring i referanserenten og som gir partene adgang til å endre dokumentasjonen på en slik måte at overgang til ny referanserente ikke medfører en verdioverføring fra den ene parten til den andre som følge av endringen. Dette kan selvsagt slå begge veier ved at rentekostnaden, forstått som summen av referanserenten og marginen, enten blir høyere eller lavere enn da Nibor ble brukt, alt ettersom om Nowa er høyere eller lavere enn Nibor.

    Ettersom Nowa er tilbakeskuende basert på faktiske transaksjoner i overnattenmarkedet, har den heller ikke et terminelement som Nibor (som kan fastsettes i én måned, tre måneder og seks måneders terminer, for eksempel). Dette medfører at låntageren i utgangspunktet ikke vil, for eksempel ved kvartalsmessige rentebetalinger, vite hva Nowa-elementet av rentekostnaden er før ved slutten av renteperioden. For Nibor vet man dette ved starten av renteperioden. For å gi forutsigbarhet for låntagerne, må det utvikles et derivatmarked for Nowa, slik at terminer lik de som eksisterer for Nibor i dag kan tilbys kundene som etterspør forutsigbarhet.

    Norges Bank forventer at en reformert Nowa kan være tilgjengelig fra 1. januar 2020

    For låntagere i næringslivet er det derfor særlig viktig å:

    • sjekke hvordan eksisterende låneavtaler vil bli påvirket av en overgang til Nowa (er det en avtalt mekanisme for overgang til ny referanserente?)
    • se på hvordan man skal sikre seg forutsigbarhet for rentekostnaden i en gitt renteperiode (inngå swap?)
    • tenke på hvordan marginen kan forhandles som gir tilsvarende rentekostnad ved bruk av Nowa som ved bruk av Nibor

    Norges Bank forventer at en reformert Nowa kan være tilgjengelig fra 1. januar 2020. Nibor vil nok leve videre noe lenger enn det, men vi anbefaler å begynne å forberede seg allerede nå.

    Snorre Lyse

    Senioradvokat i BAHR