Brevet til en banksjef

Det er ikke håp for alle banker, men det er for dem som gjør de rette tingene.

DER KUNDEN ER: Hvis kunden din kun er innom filialen hvert femte år, men innom andre digitale flater fem ganger om dagen – hvor ønsker du å være med dine tjenester? Foto: NTB Scanpix
Debattinnlegg

Jørgen Gudmundsson

We've got to hold on to what we've got (Bon Jovi)

I løpet av denne høsten står norske banker overfor storstilte endringer i både kapitalkrav, forbrukerreguleringer, teknologi og endrede makroøkonomiske utsikter. Sjeldent har så mye skjedd på så kort tid. Vil nye kapitalkrav gjøre at din bank blir konsolidert? Rentetoppen i Norge er nådd og Norges Bank varsler lavere aktivitetsvekst i norsk økonomi de kommende årene – vil tapene i din bank også komme? Vil nytt regelverk innen betalingstjenester gjør at din bank kun blir en råvareleverandører av kapital? Og nå som teknologien er kommet så langt, trenger vi egentlig din bank lenger?

I denne artikkelen følger tre gode råd for å fortsatt være relevant som bank, nå som vinteren kommer.

1. Pris risiko riktig

En banks forventede tap er produktet av «sannsynligheten for mislighold» og «tap gitt mislighold». Banker bør anse forventet tap som en del av kostnadene ved å drive bank og ta seg betalt for dette gjennom prising av kreditt. Dette er størrelser som varierer over konjunktursyklusen. Dessverre har vi en tendens til å undervurdere dem i oppgangskonjunkturer (alle aktivapriser øker) og overvurdere dem i nedgangskonjunkturer (risikoen har allerede materialisert seg). I tillegg kan nye regulering og strukturendringer gjøre at aktiva fort får en helt annen, eller ingen, verdi.

Denne høsten er trolig veksttoppen i norsk økonomi nådd. I løpet av de tre neste årene venter Norges Bank at etterspørselsveksten avtar, veksten i oljeinvesteringene blir negative (igjen) og kronekursen holdes svak av urolighetene ute. Økte spenninger i Midtøsten får oljeprisen til å svinge mer. Samtidig bidrar risikoen for at Storbritannia snubler ut av EU uten avtale og President Trumps Twitter-konto til å dempe investeringslysten ute og hjemme. Samtidig er det strukturelle endringer på gang i norsk økonomi. Ifølge en analyse utført av Hong Xu i Norges Bank, har en signifikant større del av investeringene i Fastlands-Norge vært av en strukturell art – på digitalisering og det grønne skiftet.

TRE RÅD TIL BANKENE: Jørgen Gudmundsson. Foto: Are Haram

2. Sysselsett kapitalen riktig

Denne høsten har norske myndigheter både vedtatt og foreslått økning i norske bankers kapitalkrav. Dette må sees i sammenheng med myndighetenes ønske om å motvirke effekten av bortfallet av det særnorske kapitalregimet, det såkalte Basel 1-gulvet. Det gjør at banker med godkjente IRB-modeller, nå får en lavere og mer korrekt risikovekt på sine utlån, og dermed lavere kapitalkostnad. Det er søkt helt eller delvis motvirket av økte kapitalkrav. Samtidig er det flere banker som ikke drar nytte av bortfallet av Basel 1-gulvet og dermed ikke opplever lettelser i sine risikovekter. De får kun få en skjerpelse av kapitalkrav. Det vil medføre at en rekke banker har både et umiddelbart og langsiktig kapitalbehov.

Samtidig har vi i år sett at flere banker har brukt kapitalen til å vokse mest på lave og fallende marginer. Dessverre har disiplinen vært svakest hos de bankene som er ventet å oppleve skjerpelser, og ikke lettelser, i kapitalkravene. Over tid bør avkastning på kapitalen være styrende for vekstambisjonen. Et vekstmål i tråd med avkastning vil være disiplinerende for lønnsomheten og dermed sysselsetting av kapitalen, i tillegg vil den gi opphav til bedre risikoseleksjon og kapitalplanlegging.

3. Vær der kunden er

Banker fungerer som et finansielt mellomledd som gjør det mulig for selskaper og privatpersoner å ta opp lån og plassere sparing. I tillegg gjennomfører de betalinger og ikke minst vurderer dem, omfordeler og priser risiko. Kort og godt er banker en finansiell tjenesteyter. Flere av tjenesten er satt under press fra nye såkalte fintech-konkurrenter. Nå blir de også satt under press av ny regulering som for eksempel det nye betalingstjenestedirektivet. Det åpner for at andre banker og ikke-bank-aktører kan få innsyn og gjennomføre betalinger på vegne av banken.

Det høres nesten banalt ut, men hvis kunden din kun er innom kontoret hvert femte år, men innom andre digitale flater fem ganger om dagen – hvor ønsker du å være med dine tjenester? Digitalt etterslep har gjort at risikoen for å bli forvandlet til en råvareleverandør er økende blant flere banker.

Digitalt etterslep har gjort at risikoen for å bli forvandlet til en råvareleverandør er økende blant flere banker
Jørgen Gudmundsson

Stay calm, carry on banking

Er det håp? Ikke for alle banker. Trolig vil vi se flere konsolideringer enn tidligere. Økte krav til kapital øker kravet til lønnsomhet. Lavere vekst i norsk økonomi tilsier lavere inntjening i norske bedrifter og lavere gjeldsbetjeningsevne. Ny teknologi fører til andre kundearenaer. Det kan føre til ytterligere press på marginer for de som ikke har noe mer å tilby enn en råvare. 

Men alt håp er ikke ute. Gjør det du er best til, pris risiko riktig, sysselsett kapitalen rett og vær der kunden er, så skal du se at du er godt skodd.

Vårt økonompanel skriver hver uke om makroøkonomi, markeder og økonomisk politikk

5. oktoberErik BruceDet er ikke bare handelskrigen
28. septemberKyrre M. KnudsenThunberg, Trump og Trygve
21. septemberKyrre AamdalUtlånsreguleringer fortsatt nødvendig
14. septemberBjørn Roger WilhelmsenTrumps dollarparadoks
7. septemberEgil Herman SjursenPenger og valg
31. augustØystein Børsum og Kjetil MartinsenTrump-resesjonen er her
24. augustTorbjørn EikaGjeldsbelastning til besvær?
17. augustMarius Gonsholt HovAnnerledesland, men hvor lenge?
10. augustHarald Magnus AndreassenHandelskrig, valutakrig og ...?
3. augustTormod AndreassenGir usikkerheten resesjon i USA og globalt?
jørgen gudmundsson
bank
Kommentar
Debattinnlegg