Gjeldende regulering av teleområdet, både her i Norge og i EU for øvrig, bygger på et felleseuropeisk rammeverk fra 2002.
Et nytt rammeverk skal legge til rette for økt konkurranse og forutsigbarhet
Selv om rammeverket er blitt revidert underveis, har dette likevel ikke klart å holde tritt med den raske teknologi- og markedsutviklingen på området. Dette er noe av bakgrunnen for hvorfor EU for om lag ett år siden vedtok et nytt felleseuropeisk rammeverk for elektronisk kommunikasjon.
Det nye rammeverket European Electronic Communications Code (EECC), vil fra 2021 erstatte dagens rammeverk som totalt består av fem direktiv. I tillegg kommer ny BEREC-regulering i form av en forordning. BEREC (Body of European Regulators for Electronic Communications) er en sammenslutning av regulerende myndigheter i EU på teleområdet. Med forordningen gjøres BEREC om til et selvstendig EU-byrå, samt styrkes og tillegges ny kompetanse.
Det er foreløpig ikke avklart når EECC skal gjennomføres i norsk rett, men rammeverket har til formål å modernisere regelverket for elektronisk kommunikasjonsnett og -tjenester slik at dette bedre kan møte den teknologiske utviklingen, endrede markedsforhold og brukernes økende behov for tilgang til internett.
Et nytt rammeverk skal legge til rette for økt konkurranse og forutsigbarhet knyttet til investeringer i digital infrastruktur, harmonisert frekvensforvaltning, økt forbrukerbeskyttelse, bedre sikkerhet i nett og tjenester og mer ensartete regler for sammenlignbare tjenester.
Dette vil gi tilbyderne en lengre planleggingshorisont og Nkom større fleksibilitet når det gjelder fremdriften i det regulatoriske arbeidet
Når det gjelder økt konkurranse og forutsigbarhet, legges det opp til en regulering som skal motivere til investeringer i og utbygging av høyhastighetsnett. Selv om ordningen med å kunne pålegge tilbyder med sterk markedsstilling (SMP) tilgangsforpliktelser videreføres, vil muligheten til å kunne bruke dette virkemiddelet blant annet være begrenset dersom vedkommende tilbyder ved bygging av ny høyhastighetsinfrastruktur har gitt andre tilbud om å være med på investeringen.
Når det gjelder forutsigbarhet legges det opp til at fristen for gjennomføring av nye markedsanalyser utvides fra 3 til 5 år. Dette vil gi tilbyderne en lengre planleggingshorisont og Nkom større fleksibilitet når det gjelder fremdriften i det regulatoriske arbeidet.
Frekvenser og harmonisert bruk av slike ressurser på tvers av landegrensene, er viktig med tanke på å legge til rette for tidlig introduksjon av nye teknologier som for eksempel 5G.
Gjennom bindende bestemmelsene om forbrukerbeskyttelse der det i utgangspunktet ikke vil være anledning til å fastsette regler nasjonalt, legger EECC opp til økt forbrukerbeskyttelse
EECC legger derfor opp til at Kommisjonen skal kunne ta større grep overfor medlemslandene når det gjelder å sikre harmonisert frekvensforvaltning på tvers av landegrensene. Blant annet skal Kommisjonen kunne gi føringer for hvordan frekvenstillatelser i bestemte bånd skal tildeles, tildelingstidspunkt og hvilke forpliktelser det skal knyttes til tillatelsene.
Gjennom bindende bestemmelsene om forbrukerbeskyttelse der det i utgangspunktet ikke vil være anledning til å fastsette regler nasjonalt, legger EECC opp til økt forbrukerbeskyttelse. Blant annet legges det opp til å gjøre det lettere for forbrukerne å skifte leverandør av enkelttjenester der flere tjenester kjøpes fra en og samme leverandør, for eksempel internett-, telefoni-, TV- og mobiltelefontjenester.
Videre og når det gjelder sikkerhet, vil EECC ha et bredere nedslagsfelt enn tidligere rammeverk. OTT-tjenester som har klare fellestrekk med mer tradisjonelle ekomtjenester, for eksempel webbaserte tale- og meldingstjenester, vil i stor grad bli omfattet av nytt regulatorisk rammeverk.
En av konsekvensen med dette er at tilbydere av slike tjenester vil kunne bli pålagt tilsvarende forpliktelser som i dag gjelder for tilbyderne av tradisjonelle teletjenester, for eksempel pålegg om å tilby sluttbrukerne avtale, tilbyderportabilitet, mulighet for å ringe nødnummer, sikkerhetskrav til nett og tjeneste.
Selv om begrepet «elektronisk kommunikasjonstjenester» utvides til også omfatte «kommunikasjonstjenester mellom personer», både nummerbaserte og nummeruavhengige tjenester, vil nummeruavhengige tjenester som WhatsApp trolig bli noe midlere regulert.
Tor Stokke
Partner i Advokatfirmaet Simonsen Vog Wiig
