Stopp utlånsveksten i boligmarkedet

Norge har godt av en nedkjøling i boligmarkedet. Det er lite langsiktig bærekraft i å fortsette å selge dyrere og dyrere boliger til hverandre, skriver Morten Wiese.

FORSLAG OM NYE LÅNEFORSKRIFTER: Det er neppe bankenes edle samfunnsengasjement som gjør at de reagerer, mener artikkelforfatteren. Her nyoppførte boligblokker på Løren i Oslo. Foto: Gard Setsaas
Debattinnlegg

Min oldefar var en såkalt proprietær. Han hadde en rekke eiendommer, inklusive en bygård i fasjonable Bygdøy allé, der han og familien bodde i en leilighet med åtte værelser og egen husholderske. Det var sterk økonomisk vekst i Kristiania på slutten av 1800-tallet. Lønningene og folketallet steg i voldsomt tempo, og byggevirksomheten var svært aktiv. De nyoppførte bygårdene var attraktive spekulasjonsobjekter, og tilbudet av finansielle tjenester økte kraftig. Flere nye banker ble etablert: Den norske Diskontobank, Den norske Aktiebank, Den norske Industri- og Vexelbank, Christiania Privatbank, Norsk Vexel- og Landmandsbank og Kristiania Delkrederbank.

Morten Wiese. Foto: Privat
Den omfattende boligbyggingen i perioden før krakket førte til at 5.000 leiligheter ble stående tomme

De nye bankene hadde en liberal utlånspolitikk, og ga gjerne lån mot sikkerhet i aksjer. Det stadig stigende aksjemarkedet og enkel tilgang til kreditt ga muligheter for raske gevinster. Sommeren 1899 sprakk boblen. Vi fikk Kristiania-krakket, som medførte et dramatisk tap i de nystiftede bankene. Seks forretningsbanker gikk konkurs. Min oldefar tapte nesten alt.

Den omfattende boligbyggingen i perioden før krakket førte til at 5.000 leiligheter ble stående tomme, og husleiene i noen nye leiegårder ble satt til null. Folk ble tryglet om å bli boende for å forhindre forfall. Folketallet i Kristiania sank i perioden 1900 til 1905, og antallet byggemeldinger og produksjon av byggematerialer ble mer enn halvert.

Kristiania-krakket i 1899 er for lengst glemt. Glemt er også boligkrakket i 1987, bankkrisen fra 1988 til 1993, 11. september 2001 og finanskrisen i 2008

Året er 2019, og det er ikke vanskelig å se parallellene. Boligmarkedet har steget til vanvittige høyder i en mer eller mindre kontinuerlig prisoppgang siden 1992. Kristiania-krakket i 1899 er for lengst glemt. Glemt er også boligkrakket i 1987, bankkrisen fra 1988 til 1993, 11. september 2001 og finanskrisen i 2008. Bankene pusher store boliglån på naive ungdommer med løfter om at det er den smarteste investeringen de kan gjøre. Mange har finansiert egenkapitalen med kausjon fra foreldrene, og de unge tror de vil bli rike på boliginvesteringen ved å ligge i sofaen og se på Netflix. På beboerparkeringen er det plass til en fullfinansiert Tesla Model 3, og hvis det skulle røyne på er forbrukslån tilgjengelig med et sveip på den nye iPhone 11.

Det skal ikke mange feltobservasjoner til for å forstå at dette er urovekkende. At Finanstilsynet nå ønsker å stramme inn både boliglån, forbrukslån og billån, tyder på at de har fulgt med på bankenes uansvarlige utlånspraksis, og at de er bekymret for nordmenns økende gjeldsgrad. Det blir enda mer urovekkende når bankene går hardt ut og kritiserer Finanstilsynet. Banksjefene snakker om sin viktige samfunnsoppgave, og ungdommene «som blir rammet» av de nye foreslåtte låneforskriftene, men det er neppe deres edle samfunnsengasjement som gjør at de reagerer. De er selvfølgelig alvorlig bekymret bankenes vekst og inntjening, og ønsker at boligmarkedets pyramidespill får fortsette.

De markedsøkonomiske lovene er brutale, det finnes ingen naturlov som gjør at boligmarkedet fortsetter i en evig oppgang

Det er imidlertid mange signaler som tyder på at boligmarkedet har passert toppen i denne omgang. Fire rentehevinger på ett år, et nyinnført sentralisert gjeldsregister, avtagende vekst i Europa og uro i aksjemarkedene. De markedsøkonomiske lovene er brutale, det finnes ingen naturlov som gjør at boligmarkedet fortsetter i en evig oppgang. Bankene er de siste til å informere ungdommen om at et tungt finansiert boligkjøp har høy gearing og innebærer meget høy risiko. Alle kjenner det gamle ordtaket «ingen trær vokser inn i himmelen», men bankene får deg til å tro at det ikke gjelder eika i stavparketten på Frogner.

Istedenfor å lytte til banksjefene og de «økonomiske ekspertene» i bankene, som er ansvarlige for uansvarligheten, kan det være en fin anledning for unge boligkjøpere å lytte til signalene i markedet og finne frem den gode gamle kalkulatoren. En korreksjon i boligmarkedet på 15 prosent betyr at hele egenkapitalen på 450.000 kroner går tapt på en leilighet til 3 millioner. Da blir du ikke «rammet av» nye låneforskrifter. Du er heldig som ikke får låne mer.

Norge har godt av en nedkjøling i boligmarkedet. Det er lite langsiktig bærekraft i å fortsette å selge dyrere og dyrere boliger til hverandre. Vi er i en tid hvor vårt viktigste næringsgrunnlag, olje og gass, er under press fra flere hold, og det er på tide å gå fra å være redebyggere til å bli industribyggere igjen. Det krever at vi må frigjøre deler av den kapitalen som har gått til en kunstig oppblåsning av boligmarkedet og investere den i nye teknologier og nye industrier. Det burde være rimelig å forvente en sterk næringspolitisk handlekraft fra vår borgerlige regjering, og den kan gjerne starte med å sette en stopper for den usunne utlånsveksten i boligmarkedet.

Morten Wiese

Seriegründer, leder for vekst og innovasjon i Huckletree