DLA Piper: Opsjonsordningen bør fikses eller skrotes

Opsjonsordningen for ansatte i små oppstartsselskaper blir værende langtidssykemeldt, skriver advokat Anders Storeng.

MENINGSLØS NÅ: Både skroting og fiksing er å foretrekke foran å beholde opsjonsordningen i sin nåværende form, ifølge artikkelforfatteren. Her er regjeringen representert av (f.v.) Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Siv Jensen (FrP) og Erna Solberg (H). Foto: NTB Scanpix
Debattinnlegg

I forslaget til statsbudsjett for 2020 viser regjeringen i «gul bok» til at investering og omstilling ruster Norge i møte med globale politiske og økonomiske skift. Men opsjonsordningen for ansatte i små oppstartsselskaper blir værende langtidssykemeldt. Sykdomsbildet forstås enkelt gjennom en sammenligning med Sveriges «kvalificerade personaloptioner». Sistnevnte er åpen i inntil ti år etter stiftelse, 80 millioner kroner i omsetning/balanse og 50 ansatte. Tilsvarende tall for norsk ordning er seks år, 16 millioner kroner og, etter regjeringens forbedringsforslag, 12 ansatte.

Anders Storeng. Foto: DLA Piper
Å ta ansettelse i et oppstartsselskap er ikke et kall. Det er et alternativ til sikker stilling

Den viktigste forskjellen er imidlertid at mens den svenske ordningen innebærer redusert beskatning, byr norsk ordning utelukkende på utsatt beskatning. Rammen foreslås utvidet til 1 million kroner, oppsiktsvekkende nok 30 ganger høyere enn rammen regjeringen opprinnelig foreslo ved lansering. Men det endrer ikke ordningens grunnleggende svakhet: Usikker gevinst fra utøvelse av opsjoner i oppstartsselskaper skattlegges likt med avtalefestet rett til lønn som kan disponeres fritt.

Å ta ansettelse i et oppstartsselskap er ikke et kall. Det er et alternativ til sikker stilling, markedsmessig avlønning og alminnelige ansattgoder. Forbedringene regjeringen foreslår vitner om manglende forståelse for utslagene av alminnelig rasjonell økonomisk tilpasning. Regjeringen kan heller ikke ha reflektert over at ordningen kan utløse arbeidsgiveravgift i et omfang selskapet kanskje ikke har midler til å innfri. I nåværende form kan ordningen være mer egnet til å ødelegge enn til å fremme oppstartsvirksomhet.

Når opsjonsordningen ikke virker kompetansebyggende, vil venture-investorene vegre seg for å åpne lommebøkene i senere faser

Oppstartsselskaper som utvikler seg positivt vil på et tidspunkt måtte hente kapital fra profesjonelle investorer i venture-segmentet. For slike investorer er kompetente team, med evne og vilje til å realisere forretningspotensialet, avgjørende. Når opsjonsordningen ikke virker kompetansebyggende, vil venture-investorene vegre seg for å åpne lommebøkene i senere faser, og selskapenes utvikling vil stanse.

Forståelsen for regjeringens vegring mot å adressere hyppige og høylytt påpekte svakheter ved opsjonsordningen er tungt tilgjengelig. Tilnærmingen til beregning av det såkalte provenytapet – statens inntektsbortfall ved endringer i skatteregler til gunst for skattyter – gir dog en pekepinn. Regjeringen skriver at beregningen baseres på at «ordinær lønn reduseres når avlønningen i større grad skjer gjennom opsjonsavtaler». 

Men her svikter logikken: Opsjonsordningen ble lansert basert på erkjennelse av et behov for å styrke oppstartsselskapenes evne til å konkurrere i arbeidsmarkedet. Da kan ikke virkemiddelet utformes under antagelse av ikke-eksisterende avlønningsevne og forestilling om et optimeringsrom selskap og ansatt kan utnytte.

Opsjonsordningen bør fikses eller skrotes. Ingen av alternativene er spesielt krevende å implementere. Og begge er å foretrekke foran å beholde ordningen i sin nåværende form.

Anders Storeng

Senioradvokat i DLA Piper

dla piper
opsjonsbeskatning
regjeringen
gründermiljø
Kommentar
Debattinnlegg