Er vi naive overfor Kina?

Fra 2009 til 2018 økte Norges handelsunderskudd til Kina med 177 prosent, skriver Per Morten Hoff.

PÅ OFFENSIVEN: Kinas ubestridte leder Xi Jinping vinker til sine tropper under en militærparade på nasjonaldagen 1. oktober. Landet har som mål om å bli verdens ledende supermakt. Foto: NTB Scanpix

Forhandlingene mellom Norge og Kina om en frihandelsavtale pågår. Det er stor enighet om at handel med Kina er viktig, og det er få kritiske røster til et økende handelsunderskudd.

Kinas handelsvekst har hatt positive effekter – landet har løftet hundrevis av millioner innbyggere ut av fattigdom. Men også Europa trenger å løfte mange millioner ut av fattigdom. Er det på tide å mane til mer realisme og balanse i handelen?

Per Morten Hoff. Foto: IKT-Norge

Kinesiske firmaer har tilgang på svært billig kapital fra statlige banker. Kina følger i liten grad internasjonale standarder. Miljøkrav, arbeidsmiljølov og lønninger er svært langt unna våre normer. Andre vilkår har gitt Kina en stor konkurransefordel. Hvor lenge kan dette fortsette?

Europas handelsunderskudd med Kina bør være en vekker. Vi snakker om 14 billioner kroner de siste ti årene

Skal vi få mer lik konkurranse, står internasjonale avtaler sentralt. Europeiske produsenter må følge en lang rekke krav når de produserer i Europa. Blir den samme varen produsert i Kina, er det så godt som ingen krav ved import. Dette er blitt møtt med at flere europeere har fått råd til å kjøpe elektronikk og klær. Men er en billig skjorte fra Kina, som kanskje er full av gift og hvor fabrikken har forurenset store områder bærekraftig på sikt?

Europas handelsunderskudd med Kina bør være en vekker. Vi snakker om 14 billioner kroner de siste ti årene. Hvordan kan land i vår region rettferdiggjøre et slikt kollektivt handelsunderskudd med et enkelt land? «Den nye Silkeveien» – Kinas store handelspolitiske målsetting, har som mål å åpne nye markeder og styrke Kinas handel ytterligere. Selv om Kina er blitt verdens største kreditor, har landet nektet å underkaste seg OECDs internasjonale regler om eksport og kreditt. I 2014 nektet Kina å underskrive avtalen «Environmental Goods Agreement.» Når det gjelder opphavsrett gjennom avtaler i regi av World Intellectual Property Organization, har samtlige europeiske land ratifisert avtalen på 21 punkter. Kina har kun undertegnet 14 av kravene. Om ubalansen fortsetter, vil det vanskeliggjøre mer balansert handel.

Kina har vært usedvanlig flink til å beskytte eget næringsliv. Kinesiske bedrifter er selvskrevne til å få offentlige kontrakter, de har lav skatt og de får muligheter til enorme og svært gunstige lån fra statlige banker. I 2016 kom en ny strategi med å fremme egne standarder. I kraft av sin sterke økonomi har Kina begynt å tvinge frem at det er nettopp deres standarder som skal benyttes. Dermed har man ikke andre valgmuligheter enn «Made in China.»

Huawei er trolig det mest kjente kinesiske selskapet i Norge. Grunnleggeren Ren Zhengfei uttalte i 2002: – Hadde det ikke vært for at myndighetene hadde beskyttet oss, ville det ikke vært noe Huawei.

I dag er Huawei verdens største produsent av telekomutstyr. Denne posisjonen har de fått fordi de har vært dyktige, flinke på å kopiere og fordi de kunne gå inn i det europeiske markedet med 50 prosent lavere priser. Chinese Exim Bank ga Huawei 600 millioner amerikanske dollar i eksportkreditt da selskapet ville inn i Europa. I 2010 fikk Huawei 30 milliarder dollar i kreditt fra Kinas utviklingsbank (CDB). Huawei fastholder at aksjonærene er private. Men aksjonærlisten er aldri blitt offentliggjort.

Kina har nå verdens største marine. Hvorfor? Fordi de vil beskytte sine interesser

Kina har ambisjon om å bli den ledende supermakten. Kina har nå verdens største marine. Hvorfor? Fordi de vil beskytte sine interesser. Kina kontrollerer 21 prosent av alle containerhavner i verden. Eierskap til infrastruktur utenfor egne grenser gir innflytelse og kontroll. I Afrika har Kina bygget ufattelige strekninger med jernbane for å få tilgang til råmaterialer. En av de viktigste togstrekningene går fra Etiopia til havnen i Djibouti. Kina eier havnen, og utbyggingen av jernbanen ble finansiert av statlige China Exim Bank. Som en kuriositet kan det nevnes at etiopiske myndigheter først etter at strekningen var bygget ferdig, oppdaget at den hadde kinesisk standard. Togsett fra vår del av verden kan dermed ikke bruke sine lokomotiver eller vogner på strekningen.

TIENDE STØRST: Kina sto for 2,1 prosent av norsk eksport i 2018, og var med det Norges tiende største marked, skriver artikkelforfatteren. Her lastes laks på Gardermoen. Foto: Iván Kverme

Når Norge skal sluttføre handelsavtalen med Kina, må vi ikke være naive. Kina opplever for første gang på mange år at deres økonomi ikke vokser like raskt. Eksport av norsk sjømat til Kina er viktig, men miljøkrav til kinesisk industri er viktigere om vi mener noe med vårt miljøengasjement. Kina sto for 2,1 prosent av norsk eksport i 2018, og var med det Norges tiende største marked. Men fra 2009 til 2018 økte Norges handelsunderskudd til Kina med 177 prosent.

Per Morten Hoff

Rådgiver og tidligere generalsekretær for IKT-Norge


CFO

NattoPharma ASA • Lysaker