DigiPlex: Tungt skydekke i offentlig sektor – ingen har oversikt over datasentre

Det offentliges håndtering av datasentre er helt i tåka, mener Gisle M. Eckhoff i DigiPlex.

SKY FORURENSER LIKE MYE SOM FLY: Datasentre er i dag ansvarlige for 2 prosent av verdens årlige CO2-utslipp og 3 prosent av strømforbruket, skriver Gisle M. Eckhoff i Digiplex. Foto: Digiplex

Offentlig sektor i Norge har sannsynligvis i underkant av 200 datasentre. Eksakt hvor mange det er, hvor de ligger, hvordan sikkerheten er eller hor mye energi de bruker, er det ingen som har oversikt over. Både miljøet og skattebetalerne vil tjene på en opprydning.

Denne fire år gamle rapporten er det nærmeste vi kommer en oversikt over offentlig sektors bruk av datasentre

I 2015 utarbeidet konsulentselskapet Nexia en rapport for Kommunal- og moderniseringsdepartement med tittelen «Kartlegging og analyse av offentlige datasentre i Norge». Rapporten konkluderte med at norske kommuner og fylkeskommuner til sammen har rundt 100 datasentre og at et grovt anslag for statlige virksomheter er mellom 50 og 100 datasentre.

Denne fire år gamle rapporten er det nærmeste vi kommer en oversikt over offentlig sektors bruk av datasentre. Det er tre grunner til at regjeringen raskt bør skaffe seg nødvendig oversikt og få utarbeidet en datasenterstrategi: Miljø, sikkerhet og kostnader.

Verdens datasentre forurenser like mye som hele flybransjen

Datasentre er i dag ansvarlige for 2 prosent av verdens årlige CO2-utslipp og 3 prosent av strømforbruket, og andelene er økende. Verdens datasentre forurenser like mye som hele flybransjen. I Norge utgjør offentlig sektor godt over 50 prosent av BNP i Fastlands-Norge, og behovet for datasenterkapasitet reflekterer denne andelen.

En undersøkelse gjort av Statistisk sentralbyrå viser at Norge er i europatoppen i bruk av offentlige nettjenester. 90 prosent av nordmenn hadde i 2017 hatt kontakt med det offentlige via internett i løpet av det siste året. Samtidig har regjeringen lagt opp til en offensiv digitaliseringsstrategi for offentlig sektor frem mot 2025, så behovet for datasenterkapasitet vil øke kraftig.

Uten en oversikt over dagens bruk av datasentre i offentlig sektor, er det også umulig å vite om sikkerheten er ivaretatt

Datasenteret er hjertet i digitaliseringen. Den gir oss bedre tilgjengelighet og forenkler hverdagen, men kan også øke miljøproblemene om man ikke gjør noe for å hindre det. Fra et miljøperspektiv er det viktig for offentlig sektor å være trygg på at datasentrene man opererer er energieffektive. Forskjellen på et moderne og et gammeldags datasenter er stor når det gjelder energiforbruk og miljøvennlighet.

Uten en oversikt over dagens bruk av datasentre i offentlig sektor, er det også umulig å vite om sikkerheten er ivaretatt. En utfordring er beskyttelse av sensitive data som uvedkommende ikke skal ha adgang til. En annen er muligheten for at noen fysisk kan ta seg inn i datasenteret og stenge det ned, med de konsekvensene det kan få for brukerne.

Speiling av data fra et hoveddatasenter til en sekundær lokasjon er mye brukt i næringslivet når data er forretningskritisk. Det sikrer at data er tilgjengelig selv om et datasenter skulle bli utsatt for digital eller fysisk sabotasje eller en naturkatastrofe.

Det er kostbart å operere en mengde små datasentre spredt rundt om i landet, særlig når driften ikke er koordinert. For det første går man glipp av innkjøpsmakt både når det gjelder utstyr, energi og fysisk sikring. For det andre vil vedlikeholdskostnadene være langt høyere enn om man hadde dekket behovet med tre til fem store og effektive datasentre.

I 2017 fikk den svenske regjeringen gjennomført en utredning som viste at de kunne redusere energiforbruket med 80 prosent ved å redusere fra 206 til ti offentlige datasentre

Sverige har kommet langt i arbeidet med å effektivisere datasenterbruken i offentlig sektor. I 2017 fikk den svenske regjeringen gjennomført en utredning som viste at de kunne redusere energiforbruket med 80 prosent ved å redusere fra 206 til ti offentlige datasentre. Sveriges energi- og digitaliseringsminister Anders Ygeman er nå i ferd med å gjennomføre dette, og har nylig startet arbeidet med å få utredet mulighetene for felles offentlige skytjenester.

I Norge jobber nå Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) for å få etablert en innkjøpsordning eller markedsplass for skytjenester for offentlig sektor. Det er et klokt initiativ. En slik ordning vil imidlertid heller dekke et økt behov for skytjenester enn å erstatte skyene som allerede ligger i eksisterende datasentre.

Parallelt med etableringen av en statlig innkjøpsordning for skyer, er det nødvendig å få kontroll på det tunge skydekket offentlig sektor allerede har her i landet. Norge trenger en overgripende digitaliseringsplan. Det vil gavne miljøet, øke sikkerheten og redusere kostnadene.

Gisle M. Eckhoff

Adm. direktør i DigiPlex