Formuesskatt: Er det globale arbeidslivet glemt i debatten?

Formuesskatten er ikke bare en utfordring for norske investorer. Den er også dårlig tilpasset et moderne og internasjonalt arbeidsliv, skriver Ole Andreas Murbraech i Deloitte.

VANSKELIG OVERFØRBART: Å oppgi norsk formue som ikke allerede er inkludert i skattemeldingen kan være krevende. Verdsettelse av utenlandsk formue kan forsiktig beskrives som mer krevende, skriver artikkelforfatteren. Foto: Iván Kverme
Debattinnlegg

Det verserer stadig en offentlig debatt rundt formuesskattens relevans og rett til å eksistere. Det er andre sider ved formuesskatten, ut over den tradisjonelle og svært så politiserte skyttergravskrangelen, som også bør tas i betraktning i denne disputten. Er den tekniske utformingen godt nok tilpasset et moderne og stadig mer internasjonalt arbeidsliv?

Totalbildet levner ingen tvil om at skatt og immigrasjon er felt hvor det er åpen konkurranse mellom landene for å tiltrekke seg riktig kompetanse og kapital

Som skatterådgiver jobber jeg til daglig med skattespørsmål for norske og utenlandske skattytere. Jeg får daglige oppdateringer fra Deloitte i utlandet på endringer innen skatte- og immigrasjonsområdet. Totalbildet levner ingen tvil om at skatt og immigrasjon er felt hvor det er åpen konkurranse mellom landene for å tiltrekke seg riktig kompetanse og kapital. I dette perspektivet kan formuesskatten spille en rolle som ikke bidrar til å styrke norske bedrifters konkurransekraft.

Ole Andreas Murbraech. Foto: Deloitte

For blant annet å støtte en friere flyt av arbeidskraft har Norge inngått skatteavtaler med en rekke land. Hovedformålet med avtalene er å unngå dobbeltbeskatning og gi rammer for hvordan beskatning av aktivitet på tvers av grensene skal gjennomføres. Har du oppholdt deg mer enn 183 dager i Norge i løpet av 12 måneder eller 270 dager i løpet av 36 måneder, blir du skattemessig bosatt her. Skatteavtalene regulerer hvor en person skal anses skattemessig bosatt dersom begge land hevder det samme og hvordan eventuell dobbeltbeskatning skal avhjelpes.

Formuesskatten er som regel utelatt fra skatteavtalene. Det er den fordi det er få land som opererer med direkte skatt på formue og faren for dobbeltbeskatning er dermed ikke til stede. Utenfor avtalen får norsk internrett avgjørende betydning, og selv om skatteavtalen sier at en person ikke er skattemessig bosatt i Norge per 31. desember, sier internretten derimot at vedkommende er bosatt her og i posisjon for formuesskatt. Det er vanskelig å forklare utenlandske skattytere hvorfor det blir slik.

Å oppgi norsk formue som ikke allerede er inkludert i skattemeldingen kan være krevende. Verdsettelse av utenlandsk formue kan forsiktig beskrives som mer krevende. Det kan være fiskale år som avviker fra det norske eller eiendom og kapitalplasseringer som vanskelig lar seg definere etter norske regler. Spesielt utenlandske pensjonsspareprodukter kan utgjøre en stor post fordi de ikke uten videre kan defineres som pensjonssparing i henhold til norske regler.

Det generelle skattenivået i Norge er som regel ikke avskrekkende, men formuesskatten er noe nytt og ukjent

I møte med utenlandske arbeidstagere er det formuesskatten de lurer mest på. Det generelle skattenivået i Norge er som regel ikke avskrekkende, men formuesskatten er noe nytt og ukjent. Enkelte klienter uttrykker lettelse når oppdraget i Norge er over, «for da slipper jeg dette styret med denne formuesskatten».

Hvorvidt vi skal ha formuesskatt eller ikke i Norge, er en politisk beslutning. Men når vi tar den, bør vi være klar over at den nåværende utformingen skaper problemer i møte med et moderne og internasjonalt arbeidsliv. I lys av hvordan den internasjonale konkurransen om kompetanse utkjempes og hvordan utenlandsk arbeidskraft opplever formuesskatten, vil en fjerning av den kunne annonseres som et tiltak som ikke bare er gjort for å styrke norske investorers stilling, men også for å forenkle den utenlandske kompetansens opphold i Norge.

Ole Andreas Murbraech

Manager i «Tax and Legal» i Deloitte