Fortum: Høye klimaambisjoner krever et grenseløst strømnett i Norden

Tiden er inne for en nordisk energiallianse, skriver Simon-Erik Ollus i Fortum.

ENORME INVESTERINGER: Over de neste ti årene skal de nordiske nettselskapene Statnett, Svenska kraftnät, Energinet i Danmark og Fingrid i Finland investere 150 milliarder kroner, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix

For at vi skal lykkes med det grønne skiftet mot et lavkarbonsamfunn, trenger vi et fremtidssikret nordisk strømnett. Det viser en fersk rapport vi i Fortum har utarbeidet i samarbeid med Pöyry.

Mens vi i stadig større grad benytter ressursene som ligger i fjernvarme og andre termiske energiløsninger for å avlaste nettutbyggingen, må det likevel planlegges enorme oppgraderinger av kraftnettet i Norden. Over de neste ti årene skal de nordiske nettselskapene Statnett, Svenska kraftnät, Energinet i Danmark og Fingrid i Finland investere 150 milliarder kroner.

Simon-Erik Ollus. Foto: Fortum

Selskapene har en lang historikk for å finne felles løsninger, men de seneste årene har det nordiske samarbeidet mistet momentum. Nettutvikling og investeringer drives ofte av nasjonal lovgivning, selv om en regional tilnærming kunne gitt bedre resultater og lavere kostnader.

I Fortum er vi utålmodige når det gjelder å endre energisystemet, og som et av Nordens største energiselskaper er vi opptatt av at infrastrukturen skal holde følge med veksten i fornybar energi.

Derfor mener vi at det nordiske partnerskapet, både i planleggingen av ny infrastruktur og av selve driften, må gjenopplives. Det må bygges kostnadseffektivt, og byenes ressurser som ligger i fjernvarme og øvrige termiske energiløsninger for bygg kan virke avlastende på nettutbyggingen. Sistnevnte ressurs må ikke glemmes, men utnyttes maksimalt.

Siden 1996 har det vært et fellesnordisk kraftmarked, både fysisk og finansielt. Det er en modell som er adoptert på europeisk nivå. Den nordiske energivisjonen fikk et nytt liv i 2010 i forbindelse med et energiministermøte i København, hvor man ble enige om å sikre at nettselskapene og regulatorer har et nordisk perspektiv når de planlegger og godkjenner nettinvesteringer.

Tross politiske intensjoner er det i dag andre land i Europa som driver utviklingen. De nordiske nettselskapene møter veldig forskjellige prioriteringer, noe som i enkelte tilfeller har utløst offentlig debatt.

Allerede i dag er det begrenset kapasitet i kraftnettet fra nord til sør i Norden

De siste årene har Statnett investert et betydelig beløp i kabler til Kontinental-Europa og Storbritannia, men de fleste investeringer på tvers av de nordiske landegrensene – for eksempel mellom Sør-Norge og Sverige samt Skagerrak-forbindelsen – er lagt på is inntil videre.

Allerede i dag er det begrenset kapasitet i kraftnettet fra nord til sør i Norden, og dette er en utfordring som bare vil stige ettersom en stor del av vindkraftutbyggingen skjer i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland.

Nordisk samarbeid har vært basert på prinsippene om frivillig og gjensidig nytte. Nye verktøy og en stor porsjon politisk engasjement er nødvendig når nytte (fordeler) og kostnader (ulemper) varierer, ettersom hver forpliktelse isolert sett har potensial til å komme ett land til gode på bekostning av et annet.

Det er bare hvis de nordiske landene klarer å se det store bildet at man kan bli enige om gjensidig fordelaktige tiltak og dermed bygge en fremtidig energiallianse.

Simon-Erik Ollus

Visedirektør i Fortum