Fremtiden er kontantfri

Kontanter står for en stadig lavere del av omsetningen i samfunnet. Når forbrukerne velger kontantfrihet, er det veien vi må gå, skriver Ivar Horneland Kristensen i Virke.

FORDYRENDE: Muligheten til å betale kontant er en service. Denne servicen har imidlertid en kostnad for den næringsdrivende, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix
Debattinnlegg

Flere virksomheter mottar nå brev fra Forbrukertilsynet for å redegjøre for hvordan de tilrettelegger for at kundene kan betale med kontanter. Forbrukertilsynet ser nostalgisk tilbake på en svunnen tid når de går til kamp for at enkelte varer og tjenester skal kunne betales med kontanter, mens andre slipper kostnadene og risikoen ved å ta imot kontanter. 

Faktum er at forbrukerens rett til å betale kontant gjelder bare der annet ikke er avtalt før kjøpet. Forbrukertilsynets krav om kontantbetaling kveler innovasjon og skaper skjev konkurranse blant næringsdrivende – det gavner ikke forbrukerne.

Ivar Horneland Kristensen. Foto: Virke

De fleste forbrukere foretrekker å bruke elektroniske betalingsløsninger. Kontanter står for en stadig lavere del av omsetningen i samfunnet. Når forbrukerne velger kontantfrihet, er det veien vi må gå. Kundeservice er et konkurranseparameter i mange bransjer. Kundeservicen vil normalt være høyere på en restaurant med tre stjerner i Michelin-guiden enn på en McDonalds-restaurant. Samtidig vil prisene på førstnevnte restaurant være vesentlig høyere. Prisforskjellen skyldes blant annet høyere servicekostnader. Muligheten til å betale kontant er en service. Denne servicen har imidlertid en kostnad for den næringsdrivende. Virke mener det er opplagt at næringsdrivende selv må få velge sine konkurranseparametre, som hvilke tjenester og hvilket servicenivå de skal tilby kundene. Hvis ikke kveles innovasjonen.

Hvorfor skal en frisør eller sykkelutleier være påtvunget kontanter, mens sparkesykkelutleieren slipper?

Forbrukertilsynet vil tvinge et utvalg av fysiske butikker og tjenestetilbydere å ta imot kontanter når for eksempel nettbutikker slipper kostnaden. Hvorfor skal en frisør eller sykkelutleier være påtvunget kontanter, mens sparkesykkelutleieren slipper? Det er en rar forskjellsbehandling av like virksomheter som ikke lenger burde være mulig.

For noen virksomheter kan det være en stor fordel å slippe å forholde seg til kontanter, og det er også flere samfunnsgevinster ved kontantfrihet. I Sverige har det i praksis vært mulig for virksomheter å si nei til kontanter siden 80-tallet. Det betyr ikke at kontanter har forsvunnet, kontantandelen er høyere der enn i Norge. 98 prosent av svensk dagligvarehandel tar imot kontanter, men kontantfriheten har gitt virksomheter med høy ransrisiko eller lav kontantomsetning mulighet til å takke nei til kontantbetaling så lenge det markeres tydelig.

Færre kontanter betyr færre ran og høyere sikkerhet for medarbeiderne. Sveriges Riksbank har i en ny rapport konkludert at lavere kontantomsetning har ført til færre ran mot butikker og verditransporter. I Danmark ble det i 2018 åpnet for at fysiske butikker ikke er forpliktet til å motta kontanter fra 22 til klokken 06 om morgenen på grunn av sikkerhetsproblemene. Ser vi på ranstallene i Norge, er det også en klar korrelasjon mellom mengden av kontanter i omløp og antallet ran mot butikker. Selv om sammenhengen ikke er like klar, så viser Skatteetatens tall at utviklingen i bruk av svart arbeid også følger utviklingen i bruken av kontanter. Skatteetaten har derfor også tidligere sagt at kontanter er med på å drive den svarte økonomien.

Forbrukertilsynets praksis er konkurransevridende, og neppe hensiktsmessig for forbrukere på lang sikt

Det er selvfølgelig også utfordringer med et kontantløst samfunn. Vi har ikke funnet de rette løsningene for å sikre forbrukerne anonymitet ved betaling og sikring av personvernet. Vi har heller ikke et helgodt alternativ i beredskap til kortere nedetid for banker. Men dette er ikke utfordringer som løses ved å gå etter enkelte virksomheter og forsøke å pålegge dem særlige krav. Det vil bare bidra til å skape forskjellige konkurransevilkår, som vil være til gavn for de som i dag ikke tar imot kortbetaling.

Forbrukertilsynets praksis er konkurransevridende, og neppe hensiktsmessig for forbrukere på lang sikt. Veien fremover er å sikre at det er klart og tydelig at alle private virksomheter selv får bestemme om de skal ta imot kontanter eller ikke. Det vil gi et incentiv til utvikling av betalingstjenester som oppfyller virksomhetene og forbrukernes behov.

Ivar Horneland Kristensen

Adm. direktør i Virke

virke
kontanter
kortbetaling
kortbruk
forbrukertilsynet
Kommentar
Debattinnlegg